Våknet tidlig som vanlig for å gå på jobb i dag, å møtte det uvanlige synet av sol...
Himmelen var blå, temperaturen grei (10 grader) og det var sol før kl 7 om morgenen, noe som betyr MC til jobb
Skulle ikke så langt i dag, bare til Fosnavåg der jeg har kontorplass, en vei jeg har kjørt mange ganger før, men har noen alternativer jeg kan ta, for eksempel på vei hjem fra jobb. Kjørte først innom Cirkle K for å tanke opp, dyr bensin, men det er prisen man betaler for gleden av å kjøre MC, ikke alle som velger en blå el-bil til jobben fremfor MC (ref Snikkeren). Kjente solen i ryggen og kjørte inn i tunellen som tar meg under havet og utover mot Fosnavåg, kom ut på den andre siden å møtte en grå vegg... Tåke, mye tåke, kunne så vit skimte en sol over, men bare så vit. Temperaturen hadde krympet til 6 grader, litt kjølig, men hadde et håp om at det skulle endre seg. Parkerte på jobb, å når jobben tjener penger på fisk, så må man ligge med sjøen, men selv om sjøkanten var bare 10 meter unna var det ikke mye annet enn en grå vegg...
En del timer senere, fabrikksjefen har tatt helg for lengst, sjefen sitter i Trondheim, jeg avslutter litt før i dag. Solen har kommet seg igjennom tåken, temperaturen er ca 16 grader å KTM'en lengter etter grusveier. Vurderte å ta en avstikker ganske tidlig, men bestemte meg for å kjøre igjennom undervannstunellen før jeg finner noe grus, greit å ta det når jeg er nesten hjemme. Bestemmer meg i løpet av tunellen for en liten avstikker jeg har kjørt mange ganger før, ikke så lett å finne men fin å kjøre. Kommer ut av tunellen, finner avkjørselen jeg skal ha å ser plutselig noe som ligner en vei jeg ikke har kjørt før, en ny grusvei?? Nysjerrigheten tar overhånd å jeg må prøve den nye "veien"
Å kalle det en vei er vel å ta litt hardt i, det var vel mer et arbeidsområde for noe anleggsmaskiner med en gammel traktorvei igjennom, men det spilte ingen rolle for meg. Oppdaget desverre at jeg hadde kjørt feil å havnet på en flate nedenom veien, men det var bare en liten kant mellom meg og den veien, bare å kjøre opp på, var tanken ivertfal... Et litt for høyt gir, noe litt vel løs sand, litt for mye fredagsfølelse å der var årets første velt en realitet...
Jaja tenker jeg, sånt skjer, det er tidlig på sesongen, det er ikke første gang jeg velter å det blir nok ikke siste. Men merkelig nok så bruker dette å skje på vei hjem fra jobb, siste dag før helg, en alt for varm dag, når jeg har varme jobbklær innenpå kjøredressen slik at det blir ekstra varmt å klamt.
Vrir litt rundt på sykkelen å får den opp på hjulene igjen, er da jeg oppdager at det jeg trodde var 1 gir egentlig var 3, litt for lav fart å dermed døde motoren heller enn å gi på slik den skulle. Men sykkelen er oppe igjen, å veien er fremdeles ikke utforsket. Jeg kjører videre oppover, ganske bratt å heller dårlig vei, akkurat slik jeg liker det. Kommer opp på toppen av bakken å ser veien videre blir mer gjengrodd og dekket av gress. Hadde jeg kjørt med TKC-80 kunne det gått bra, men med Trekrider dekk vil jeg helst ha med noen andre når jeg kjører i tilfelle noe skulle skje, ivertfal så tidlig på sesongen. Resten av veien får vente til jeg får med meg Snikkeren en dag. Bilde blir selvfølgelig knipset av utsikten å kursen settes mot den grusveien jeg egentlig skulle kjøre.
Den veien var like fin som jeg husket, ingen uhell der heldigvis. Ikke lange avstikkeren, men nok til å få en god følelse før jeg skal ta helg å starte på 17 mai feiring
Kom hjem igjen så kom jeg til å tenke på at jeg har ikke sjekket om det ble noe skade på sykkelen i velten... jaja, den gikk hele veien hjem, så det kan ikke ha skjedd noe veldig galt, får se på den i løpet av kvelden. Nå er det på tide å jekke en øl å ta helg