Re: Palmas sus - NAV-sesong på vei til noe annet.
Posted: 15 Apr 2018 20:13
Og da gol hanen! Den blir snart frikassè, litt over klokka 6 i dag satte faanskapet i gang nebbet og gol av full hals. Vred meg rundt og tenkte hanegryte og klarte å sove litt til, men etter hvert så skein sola inn og jeg måtte bryte meg opp. Ehhh ja skal vi se, søndag i dag, fortsatt arbeidsledig og sykmeldt. Er ryggen på plass... Nja, en voltaren til frokost sammen med litt kaffe og en kanelsnurr fra dagen før gjør underverker. Filler'n, også bare en kanelsnurr.. Altfor lite. Da visste jeg enda lite om hva dagen skulle bringe av overraskelser. Den ene etter den andre. Logger på facebook og ser over dagens nyheter. En Dr.Greve der nord har bursdag sies det, det gratuleres og resten på face er lite interessant.
Jo forresten, jeg må kjøre litt i dag, men kjøre bare for å kjøre... jaja. Kanskje BMWilly og Toffinteppen er hjemme så kanskje det blir en kaffe på terassen.
Finner Toffinteppendamen på chatten og hyler halloien. Umiddelbar respons!! Skal du ut å kjøre i dag? Det er dama si det tenker jeg! Jeg skal bake så bare kom, Willy sover så vi kan på tur.
Jeg lar meg ikke be to ganger, dvs, jeg er litt kostbar og sier at sola må varme litt og slik først, ja for det var jo grisekaldt til morran. Denna vinteren vil liksom ikke slippe helt. Fare for at sommer'n i fjor var den siste sommer'n hvor det var helt bart ja.
Men litt utpå nærmere 11-tia og x-antall kaffekopper og plikttur med bikkja (samling av mannepoeng tidlig i sesongen) osv hiver jeg på meg kjøreklær. Dette lover bra.
Jeg skrur varmejakka på fullt, varme i setet og varmehåndtak på to og durer av gårde. TKC70 foran hyler sin jevne "jeg-er-utslitt-sang" og jeg gleder meg til å få nytt over helga her.
Sola steiker godt og med alle de ekstra wattene jeg har skrudd på inne i vinterforet jakke (ikke KLIM i dag) med ull undertøy så begynner det å bli riiiimelig varmt. Når jeg begynner å plystre inne i hjelmen og det dogger på visiret så må jeg skur av noen varmekilder. Puhh Det hjalp, dette er jo nesten SPA-tur med Betty.
Jeg svinger inn på tunet i Lykkliga gatan og Toffinteppen står snart på trappa og ønsker velkommen til gards, like strålende blid som alltid. Der står kaffen og skillingsbollene klare på bordet, rykende ferske rett fra ovnen.
Vi prøvde jo å være så stille vi kunne, for Willy lå jo å sov etter å ha jobbet i natt. Men det sier jo seg selv, undertegnede og Toffinteppen, det blir ikke lavmælt. Ja, det kan skyldes at jeg hører dårlig da. Men den som plutselig sto opp var jo Willy, og han var jo lys våken og tilstede... Jaja. (note to self: sjekk vaktlista hans neste gang)
Så koselige folk å komme til på søndagsformiddag. Etter X antall skillingsboller og nydelig kaffe med småprat om litt av hvert var tiden kommet. Vi skulle ut på hjul alle tre. Versyssen ble vippet ned av depotstøtta og den lekre svarte juvelen hans Willy ble trillet ut.
Så bar det av gårde. Toffinteppen tok raskt teten, og ettersom det var første turen kunne jo ho bestemme farten osv. Det bar gjennom div 60-soner i 70-75 km/t, jeg viste ikke at jeg var påmeldt noe løp denne søndagen og tenkte på de tre prikkene fra i fjor, de har det i grunnen veldig bra alene de tre, så jeg prøvde å slakke av litt.
Turen gikk over Hedmarken og via noen småveier til vi kom ned til Brumunddal. Benstrekk og lensing. (Ja og noen bilder til noen vestlendinger)
[/url]
Derfra kjørte vi utover mot Nes og Helgøya. Fine veier, noe grus og sand her og der. Willy ledet an og hadde tenkt å starte våronna så vi havnet på noen gårdsveier med skikkelig med gjørme, telehiv og spor av både is og snø.
Dette var jo en fin plass. Nesten fælt at jeg ikke har vært der ute før.
Tilbake etter en runde på Helgøya fristet det veldig med noe å bite i.
Willy leder an.
Og Toffinteppen er sweeper.
På kafeen på Tingstad ble det satt til livs både wraps med litt for mye grønt i og elgeburgere med spor av elgkjøtt i. Kaffe ble det og.
Så var det hjemveien igjen. Vi holdt oss unna store veier og havnet etter hvert utenfor KIWI'n på Brenneriroa. Det er vel her tøffinga med motorsykkel pleier å henge en søndags ettermiddag.
Herfra var det strake veien hjem, vi takket pent for en kjempefin dag, og ca klokka 1800 trillet jeg inn på tunet hjemme etter 30 mil med koselig selskap og fine opplevelser på hjul.
Bare å se frem til flere gode opplevelser utover sommeren.
Jo forresten, jeg må kjøre litt i dag, men kjøre bare for å kjøre... jaja. Kanskje BMWilly og Toffinteppen er hjemme så kanskje det blir en kaffe på terassen.
Finner Toffinteppendamen på chatten og hyler halloien. Umiddelbar respons!! Skal du ut å kjøre i dag? Det er dama si det tenker jeg! Jeg skal bake så bare kom, Willy sover så vi kan på tur.
Jeg lar meg ikke be to ganger, dvs, jeg er litt kostbar og sier at sola må varme litt og slik først, ja for det var jo grisekaldt til morran. Denna vinteren vil liksom ikke slippe helt. Fare for at sommer'n i fjor var den siste sommer'n hvor det var helt bart ja.
Men litt utpå nærmere 11-tia og x-antall kaffekopper og plikttur med bikkja (samling av mannepoeng tidlig i sesongen) osv hiver jeg på meg kjøreklær. Dette lover bra.
Jeg skrur varmejakka på fullt, varme i setet og varmehåndtak på to og durer av gårde. TKC70 foran hyler sin jevne "jeg-er-utslitt-sang" og jeg gleder meg til å få nytt over helga her.
Sola steiker godt og med alle de ekstra wattene jeg har skrudd på inne i vinterforet jakke (ikke KLIM i dag) med ull undertøy så begynner det å bli riiiimelig varmt. Når jeg begynner å plystre inne i hjelmen og det dogger på visiret så må jeg skur av noen varmekilder. Puhh Det hjalp, dette er jo nesten SPA-tur med Betty.
Jeg svinger inn på tunet i Lykkliga gatan og Toffinteppen står snart på trappa og ønsker velkommen til gards, like strålende blid som alltid. Der står kaffen og skillingsbollene klare på bordet, rykende ferske rett fra ovnen.
Vi prøvde jo å være så stille vi kunne, for Willy lå jo å sov etter å ha jobbet i natt. Men det sier jo seg selv, undertegnede og Toffinteppen, det blir ikke lavmælt. Ja, det kan skyldes at jeg hører dårlig da. Men den som plutselig sto opp var jo Willy, og han var jo lys våken og tilstede... Jaja. (note to self: sjekk vaktlista hans neste gang)
Så koselige folk å komme til på søndagsformiddag. Etter X antall skillingsboller og nydelig kaffe med småprat om litt av hvert var tiden kommet. Vi skulle ut på hjul alle tre. Versyssen ble vippet ned av depotstøtta og den lekre svarte juvelen hans Willy ble trillet ut.
Så bar det av gårde. Toffinteppen tok raskt teten, og ettersom det var første turen kunne jo ho bestemme farten osv. Det bar gjennom div 60-soner i 70-75 km/t, jeg viste ikke at jeg var påmeldt noe løp denne søndagen og tenkte på de tre prikkene fra i fjor, de har det i grunnen veldig bra alene de tre, så jeg prøvde å slakke av litt.
Turen gikk over Hedmarken og via noen småveier til vi kom ned til Brumunddal. Benstrekk og lensing. (Ja og noen bilder til noen vestlendinger)
[/url]
Derfra kjørte vi utover mot Nes og Helgøya. Fine veier, noe grus og sand her og der. Willy ledet an og hadde tenkt å starte våronna så vi havnet på noen gårdsveier med skikkelig med gjørme, telehiv og spor av både is og snø.
Dette var jo en fin plass. Nesten fælt at jeg ikke har vært der ute før.
Tilbake etter en runde på Helgøya fristet det veldig med noe å bite i.
Willy leder an.
Og Toffinteppen er sweeper.
På kafeen på Tingstad ble det satt til livs både wraps med litt for mye grønt i og elgeburgere med spor av elgkjøtt i. Kaffe ble det og.
Så var det hjemveien igjen. Vi holdt oss unna store veier og havnet etter hvert utenfor KIWI'n på Brenneriroa. Det er vel her tøffinga med motorsykkel pleier å henge en søndags ettermiddag.
Herfra var det strake veien hjem, vi takket pent for en kjempefin dag, og ca klokka 1800 trillet jeg inn på tunet hjemme etter 30 mil med koselig selskap og fine opplevelser på hjul.
Bare å se frem til flere gode opplevelser utover sommeren.