Palmas sus - stille mellom stormene
Re: Palmas sus - Signingsferd i Hardanger del 2, veipirater og skrukkete dame
Hva pokker! Veipirater i grisgrendte strøk, attpåtil på en rv/fv. Trodde de holdt seg på E-veier, det burde de.
Re: Palmas sus - Signingsferd i Hardanger del 2, veipirater og skrukkete dame
Fysjameien, slike banditter altså.
Hvor stod de å vanket inn stakkars mcister? Sånn at jeg har det i bakhodet til neste gang jeg flyr oppover der..
Hvor stod de å vanket inn stakkars mcister? Sånn at jeg har det i bakhodet til neste gang jeg flyr oppover der..
Re: Palmas sus - Signingsferd i Hardanger del 2, veipirater og skrukkete dame
Fantastisk Det er en fryd å lese historiene dine!
Kondolerer så mye med møtet ditt med veipiratene , har møtt de selv et par ganger og det svir alltid alt for mye!
Kondolerer så mye med møtet ditt med veipiratene , har møtt de selv et par ganger og det svir alltid alt for mye!
Re: Palmas sus - Signingsferd i Hardanger del 2, veipirater og skrukkete dame
Fantastisk historie igjen Palma . Piratter å alt som er . Du må få deg en nyere Betty ... med kruskontroll. Venter spent på fortsettelsen.
Tidligere sykler, Kawa KH100ES, Suzuki GR650, Suzuki GS1100G, Honda CB750 Four-F4, BMW R1200RT
- Palma
- Posts: 4743
- Joined: 09 Oct 2015 19:20
- MC: BMW R1150GS 2000mod. "Betty"
BMW F650GS 2001 Mod. "Litjkar'n" solgt 2018
BMW F650GS 2003 mod. "650'n" solgt 2018
BMW F800GS 2013 mod. "800'n"
Honda Crf250L 2020 mod. - Location: Tjura
- Contact:
Re: Palmas sus - Signingsferd i Hardanger del 2, veipirater og skrukkete dame
Takk takk for alle gode tilbakemeldinger og medfølelse for piratepisoden på Rjukan, kontonummeret mitt er.........
Ja, jeg skal se om jeg husker resten av turen ila kort tid... du vet gamle menn glemmer lett
Ja, jeg skal se om jeg husker resten av turen ila kort tid... du vet gamle menn glemmer lett
Re: Palmas sus - Signingsferd i Hardanger del 2, veipirater og skrukkete dame
Underholdende lesning - det skal være sikkert - episode 1 & 2 fra Vestlandsturen ble lest på rekordtid
Jeg kan jo ødsle av min lille erfaring med veipirater - hvis 60 og under holdes så går man klar av de aller aller fleste lakenutlegg.
Litt før Rjukan har jeg ellers sett fartsmåling i 60-sonen ved veteran-fergene - bare til info.
Jeg kan jo ødsle av min lille erfaring med veipirater - hvis 60 og under holdes så går man klar av de aller aller fleste lakenutlegg.
Litt før Rjukan har jeg ellers sett fartsmåling i 60-sonen ved veteran-fergene - bare til info.
Re: Palmas sus - Signingsferd i Hardanger del 2, veipirater og skrukkete dame
Ja, veipiraten jeg så lå på lur akkurat der en 80 sone går over i 60.
- Palma
- Posts: 4743
- Joined: 09 Oct 2015 19:20
- MC: BMW R1150GS 2000mod. "Betty"
BMW F650GS 2001 Mod. "Litjkar'n" solgt 2018
BMW F650GS 2003 mod. "650'n" solgt 2018
BMW F800GS 2013 mod. "800'n"
Honda Crf250L 2020 mod. - Location: Tjura
- Contact:
Re: Palmas sus - Signingsferd i Hardanger del 2, veipirater og skrukkete dame
Etter en bedre frokost (les: Polarbrød, jordbærsyltetøy og kaffe) fikk jeg levert nøkkelen og 100 kroner til den koselige skrukkete damen. Hu spurte faktisk da jeg kom: Hvor mye pleier du å betale da når du telter slik? Hahaha. Jeg fortalte om de 120 på Veggli, (ikke om de 8300 på Rjukan...) Og dama sa legg en hundrelapp og nøkkelen i kassa her da du reiser.
Jeg hadde plotta inn Lorden på Garmin'en og la av gårde. Fy han så hakke, Bergen er en drittby å kjøre i. Der har de samlet alle de veiene og bruene og merkelige tingene de ikke har fått plass til andre steder i fylket. Har sliti før i den byen, ja med kjøringa altså... Minstejenta bodde der et par år.. Godt ho dro derfra...
Men denne gangen gikk det tålelig greit, og Lorden var klar med kaffen da jeg kom. Han satt som vanlig å bannet og svertet over Mac'n sin... Hva som var galt denne gangen husker jeg ikke, men Mac er nå noe mækk...
Men, vi skulle ikke sitja der med spjotet senkja... Halveis nede i koppen var lillegutt klar med ledsagerbeviset i lomma og klar til en tur med en gammel østlending. Ja, for jeg kunne vært far hans hadde ikke mora vært så blyg....
Nå var det bare å henge på, det gikk friskt unna ut av byen og været var bra, sykkla var bra, førerene var bra, hvertfall jeg. Tror Lorden trivdes og. Det viste seg raskt at han har en karriære bak seg med skinndress med pukkelrygg, pøkker på knea, ræisingdekk og mange R'er i sykkelnavnet.
Pokker som han drar på da.. Jeg må bare gi jernet på Betty, og får stadige flashbækk av pirraten på Rjukan . Jeg legger meg ned i fartsgrensa og lillegutt tar raskt hintet, ydmyk som han er. Det går ikke lenge på flerfeltsvei før han brekker av og drar meg med på noen smale fine gamleveier, steike ta, han lovet meg indrefilet og sannelig har han ikke funnet de og. Jeg henger på og "kjører på bremselyset" hans. Veldig fint, når han ligger med slagskipet sitt midt i leia så regner jeg med at det er rimelig klart og fritt for motgående. Det der funka faktisk på hele turen. Romsloveien het visst den første spagettiveien.
Vi tråkka på innover mot Dale, og der bar det inn på en ny gammlevei, litt via no sykkelstier og så var vi på tur til Voss via en fantastisk vei. Indrefilet blir man visst aldri lei. Takk til LocaToWeb og sporing slik at man kan finne igjen disse en annen gang.
Etter hvert var det tid for å hjelpe NVE ved Hamlagrøvannet. Merkelig, de har jo dratt ut proppen i samtlige vann rundt om kring. Men de fylles nok opp igjen. Jeg fikk gitt mitt bidrag, men ettersom Lorden var så nazi på klokka i dag tidlig og jeg måtte sette igjen en halv kopp så ble det ikke noe veldig. Lillegutt spratt rundt på steinene med fotografiapparatet sitt og knipset som vanlig.. Ja, jeg passet på å snu ryggen til, man vet aldri med han Lorden..
Vi kjørte og kjørte, jeg hadde egentlig mer enn nok med å henge på, nå kjørte jeg ikke over evne, men det var jo litt artig. Det å ha en kjentmann foran er jo veldig greit. Tror sannelig Lorden skal få lov til å bli med meg på tur senere en gang og.
Videre gikk ferden mot Aurland med diverse avstikkere, vi fikk med oss "fyrste song eg høyra fekk" som han Per Sivle skreiv oppi Stalheimskleiva, jeg måtte nesten tørke en tåre i øyekroken, fineste sangen fra jeg var liten gutt en gang noen år før 80-tallet...
Spektakulær vestlandsnatur viste seg fra sin beste side. Vi knipset og nøyt inntrykkene som best vi kunne, og vippa innpå et polarbrød og litt av Lordens pulverkaffe innimellom.
Gudvangentunellen var bare lang, men slik må man og tåle når man er i vest. Men på andre sia klatret vi oppover til Stegastein, dette er en plass jeg ikke har vært før.
Steike ta, her var det flott. Vi vurderte å spise der, men midt i folkevrimlen fristet det lite. Vi ble enige om å dra lengre opp... HAHA
Fy flate, her var det jo nesten vinter enda. Er utrolig artig å få med litt brøytekanter når man er på tur, de ble jo litt mindre da jeg kjørte forbi med varmejakka, men noe mye minket de ikke. Kan ikke få sagt mange nok ganger at jeg bare elsker den jakka..
Vi blir snart enige om å droppe en høyfjellslunch og ta den da vi kom ned til Lærdal. Jeg syns å huske at vi spiste her ja, men videre skulle vi. Dette var jo gøy... Mot Øvre Årdal og Tindevegen. Nå må jeg banne litt i kjerka. Jeg kan styre min begeistring for hårnålssvinger. Hva pokker er så morsomt med de. Det er da mye bedre å ligge i fin flyt på litt slakere svinger... sånn det var godt å få sagt det.
Men Tindevegen er fin, vi cruiser innover og Lorden blir borte så jeg og Betty kjører litt alene ei stund, Han fant vel noe mose og steinknauser å ta bilde av igjen. Turtagrø, her må den sedvanlige kaffekoppen nytes sammen med en kroneis. Men satan så små kopper, kaffen blir jo kald før man kommer ut og så er det bare en liten skvett. Neste gang blir det å ta med statoilkoppen inn, men dama i kassa var brei ho, ehhh grei var det ja. Apropos damer... Lorden hadde kommet etter og vi satt i sola og drakk kaffeskvetten da Lorden plutselig ble veldig vanskelig å få kontakt med, han hadde fått noen objekter i fokus på kameraet sitt...Javisst, der nede ved veien var en gjeng unge småpiker som trente på rulleski. Biler med mannfolk og landslagsklistremerker på bilene.. Skijentene våre
.
De hadde nok gått hardt oppover for her skulle det skiftes... og bak bilen var det jo fint å stå for slike gjøremål... Jeg hørte etterpå at de hadde visst skiftet mye av det de hadde på seg og... Ja lukket selvsagt øynene og snudde meg en annen vei som den gentlemannen jeg er..
Bilde lånt av Lorden for dokumentasjon
Syns det er på sin plass å minne om noe i dette henseende..
http://www.dagbladet.no/sport/skijenten ... k/67647003
Vel, vi skal videre. Neida, vi stresser ikke, vi koser oss masse hele tiden. Det bærer nedover, og det er snart på tide med campingliv igjen.
3. natta i telt på rad nå.. begynner jo å bli dreven. Vi har shoppa litt mat for kvelden og etter teltene er oppe og den første blå Hansa'n er fortært inntar vi brygga med kokekunster og matlaging som hadde fått Ingrid Espelid og Hellstrøm til å gå å gjemme seg.
Du så mye mat vi eter... Noe som ga seg utslag dagen etter, Lorden fylte opp halve tankbilen i bakgrunnen her....
Og etter middag var det så klart en liten en... Lorden har tatt med seg en 18-åring på tur. Det var et koselig bekjentskap, og etter hvert så er vi alene på brygga.... pussige greier. Vi har det jo bare moro, veldig moro. Det ble kanskje litt mye 18-åring kjenner jeg etter hvert.. Vi pakker sammen kokekar og går rett og fint tilbake til teltet og ole lukkeøye kommer veldig fort...
Ja han kom faktisk litt for fort i går kveld, jeg våkna fredagsmorran i en stilling som jeg ikke pleier å våkne i, og jeg merket at ryggen var ikke heeeeelt som den skulle være. Formen for øvrig var litt slik bobb bobb.. Men såpass må man tåle. Neida det var ikke noe flatfyll på oss. Men noen mil på sykkel osv merkes i kroppen selv på en mann i sin beste alder som meg.. men jeg må jo innrømme at det merkes at jeg er nærmere 40 enn 30.
Frokost må vi jo ha, samme kjøkken og egg og bacon
Ja, jeg kommer meg på sykkelen ved egen hjelp, men har ikke den helt gode flyten i kjøringa i dag, litt sliten og den forb.... ryggen spiller ikke på lag. En voltaren fra Lorden hjelper litt utover dagen og vi er snart er vi ved fergeleiet ved Hella, og skal over til Dragsvik og Gaularfjellet.
Enda mer fine svinger, ja de var gode her. Og på toppen var det en eller annen arkitekt/kunstner som hadde fått utfolde seg... ingen kommentar, men det var en grei dass der og jeg fikk letta på trykket..
Herfra og videre til neste fergekai har lorden beskrevet bedre i sitt referat så jeg henviser til det.... Jeg er dessverre i en elendig form og må bruke mye energi på å stagge ryggen og konse om kjøring. Men veien var sabla fin, jeg henger på det jeg klarer, den slasken av en Lord klarer jo å vrenge utav seg ved et stopp at han har lagt inn kosegiret og kjører i rolig kosetempo... KUKKEN! Det var mer enn nok spør du meg, hvertfall i dag.
Ved neste ferge, Lavik dukker det opp en ungutt på en forferdelig møkkete sykkel og stopper bak oss på ferga, jeg syns det var noe kjent med både gutten og moppeden, men litt ør og sliten så hilser jeg slik passe avmålt og han veksler noen ord med Lorden og snur og reiser igjen... Ehhh det drar etter meg etter hvert at det var Trond... ahhh, javisst, det var jo noe kjent. Er jo venn på face med gutten men der har han jo satt inn konfirmasjonsbildet sitt den luringen. Ja jeg får ro meg i land senere en gang.
Ikke lenge etter ...tror jeg.... er vi kommet til en plass som heter Mo, noe slik som jeg fortsatt føler meg i kroppen, mens vi tar en kaffe på brygga og prater veivalg så sjekker Lorden tlf, woops, unntakstilstander i heimen, fruen driver å roper i den store hvite telefonen, akutt spysjuke... Etter noen strofer som ikke skal gjengis her blir han litt myk i blikket og bløt i stemmen og finner det mest riktig å reise straka vegen hjem. Det er forståelig, veldig forståelig. Familien kaller og Lorden tar ansvar. Det blir takk for turen og han beskriver ruta videre i grove trekk før han bestiger hesten sin og rir inn i solnedgangen...
Jeg drar videre mor Evanger, fy for en vei, her var det gravd nye stikkrenner under veien for hver 50m. Men etter hvert kommer jeg gjennom.
Dæven steike det var brua si det, Sognefjord brua. Artig sak. Kinsarvik og videre mot Odda. Veien innover fjorden forbi Ullensvang ser ut som en dårlig krøttersti, fy flate, DEN suppa. Sender en tanke til Detaljinggutta haha...
Jeg kommer etter hvert frem til Røldal, og rekker coopen med et nødskrik, må jo ha noen blå til kvelden, her skal jeg jo treffe flere av folket. Allerede i gangen utenfor møter jeg en kjent kar, Mekkern er på tur. Ikke mye som minner om MC-mekkern som jeg har truffet før. Nå pent antrukket i bilklær. Helsemessige årsaker gjorde at han fant det lurt å kjøre Bora over fjellet. Smart av og til å ikke stekke strikken for langt. Etter litt handel dukker flere kjente folk opp, Ojda og Gielas. Like trivelig å treffe dem hver gang. SÅ en del jeg ikke har truffet før, Borg, Ambro og en del andre som jeg ikke husker hverken navn eller nick på, men trivelige folk.
Jeg innlosjerer meg i hytta sammen med Gielas og Borg. Det blir litt mat i kroppen og kvelden går med til et par blå, litt (ehhh mye) prating. Mekkern og Ambro er jo en kombo som gjør at det ikke blir direkte stille i stua.
Jeg får satt meg godt i soffan og bruker litt tid til å prate litt med fruen som er hjemme med altfor høyt blodtrykk, æsj, det legger en liten demper på kvelden. Men det hadde ikke blitt lavere om jeg hadde kjørt hjem i natt... Men det er noe vi er vant til.
Det var ikke vondt å ligge i seng den natta. Det blir ikke noe sen kveld den dagen. Det har blitt noen mil siste dagene og det er godt å knyte beinhaugen i øverkøya. Morgendagen skal nytes med hele gjengen med Stian som guide. Har tro på den dagen og..
Jeg hadde plotta inn Lorden på Garmin'en og la av gårde. Fy han så hakke, Bergen er en drittby å kjøre i. Der har de samlet alle de veiene og bruene og merkelige tingene de ikke har fått plass til andre steder i fylket. Har sliti før i den byen, ja med kjøringa altså... Minstejenta bodde der et par år.. Godt ho dro derfra...
Men denne gangen gikk det tålelig greit, og Lorden var klar med kaffen da jeg kom. Han satt som vanlig å bannet og svertet over Mac'n sin... Hva som var galt denne gangen husker jeg ikke, men Mac er nå noe mækk...
Men, vi skulle ikke sitja der med spjotet senkja... Halveis nede i koppen var lillegutt klar med ledsagerbeviset i lomma og klar til en tur med en gammel østlending. Ja, for jeg kunne vært far hans hadde ikke mora vært så blyg....
Nå var det bare å henge på, det gikk friskt unna ut av byen og været var bra, sykkla var bra, førerene var bra, hvertfall jeg. Tror Lorden trivdes og. Det viste seg raskt at han har en karriære bak seg med skinndress med pukkelrygg, pøkker på knea, ræisingdekk og mange R'er i sykkelnavnet.
Pokker som han drar på da.. Jeg må bare gi jernet på Betty, og får stadige flashbækk av pirraten på Rjukan . Jeg legger meg ned i fartsgrensa og lillegutt tar raskt hintet, ydmyk som han er. Det går ikke lenge på flerfeltsvei før han brekker av og drar meg med på noen smale fine gamleveier, steike ta, han lovet meg indrefilet og sannelig har han ikke funnet de og. Jeg henger på og "kjører på bremselyset" hans. Veldig fint, når han ligger med slagskipet sitt midt i leia så regner jeg med at det er rimelig klart og fritt for motgående. Det der funka faktisk på hele turen. Romsloveien het visst den første spagettiveien.
Vi tråkka på innover mot Dale, og der bar det inn på en ny gammlevei, litt via no sykkelstier og så var vi på tur til Voss via en fantastisk vei. Indrefilet blir man visst aldri lei. Takk til LocaToWeb og sporing slik at man kan finne igjen disse en annen gang.
Etter hvert var det tid for å hjelpe NVE ved Hamlagrøvannet. Merkelig, de har jo dratt ut proppen i samtlige vann rundt om kring. Men de fylles nok opp igjen. Jeg fikk gitt mitt bidrag, men ettersom Lorden var så nazi på klokka i dag tidlig og jeg måtte sette igjen en halv kopp så ble det ikke noe veldig. Lillegutt spratt rundt på steinene med fotografiapparatet sitt og knipset som vanlig.. Ja, jeg passet på å snu ryggen til, man vet aldri med han Lorden..
Vi kjørte og kjørte, jeg hadde egentlig mer enn nok med å henge på, nå kjørte jeg ikke over evne, men det var jo litt artig. Det å ha en kjentmann foran er jo veldig greit. Tror sannelig Lorden skal få lov til å bli med meg på tur senere en gang og.
Videre gikk ferden mot Aurland med diverse avstikkere, vi fikk med oss "fyrste song eg høyra fekk" som han Per Sivle skreiv oppi Stalheimskleiva, jeg måtte nesten tørke en tåre i øyekroken, fineste sangen fra jeg var liten gutt en gang noen år før 80-tallet...
Spektakulær vestlandsnatur viste seg fra sin beste side. Vi knipset og nøyt inntrykkene som best vi kunne, og vippa innpå et polarbrød og litt av Lordens pulverkaffe innimellom.
Gudvangentunellen var bare lang, men slik må man og tåle når man er i vest. Men på andre sia klatret vi oppover til Stegastein, dette er en plass jeg ikke har vært før.
Steike ta, her var det flott. Vi vurderte å spise der, men midt i folkevrimlen fristet det lite. Vi ble enige om å dra lengre opp... HAHA
Fy flate, her var det jo nesten vinter enda. Er utrolig artig å få med litt brøytekanter når man er på tur, de ble jo litt mindre da jeg kjørte forbi med varmejakka, men noe mye minket de ikke. Kan ikke få sagt mange nok ganger at jeg bare elsker den jakka..
Vi blir snart enige om å droppe en høyfjellslunch og ta den da vi kom ned til Lærdal. Jeg syns å huske at vi spiste her ja, men videre skulle vi. Dette var jo gøy... Mot Øvre Årdal og Tindevegen. Nå må jeg banne litt i kjerka. Jeg kan styre min begeistring for hårnålssvinger. Hva pokker er så morsomt med de. Det er da mye bedre å ligge i fin flyt på litt slakere svinger... sånn det var godt å få sagt det.
Men Tindevegen er fin, vi cruiser innover og Lorden blir borte så jeg og Betty kjører litt alene ei stund, Han fant vel noe mose og steinknauser å ta bilde av igjen. Turtagrø, her må den sedvanlige kaffekoppen nytes sammen med en kroneis. Men satan så små kopper, kaffen blir jo kald før man kommer ut og så er det bare en liten skvett. Neste gang blir det å ta med statoilkoppen inn, men dama i kassa var brei ho, ehhh grei var det ja. Apropos damer... Lorden hadde kommet etter og vi satt i sola og drakk kaffeskvetten da Lorden plutselig ble veldig vanskelig å få kontakt med, han hadde fått noen objekter i fokus på kameraet sitt...Javisst, der nede ved veien var en gjeng unge småpiker som trente på rulleski. Biler med mannfolk og landslagsklistremerker på bilene.. Skijentene våre
.
De hadde nok gått hardt oppover for her skulle det skiftes... og bak bilen var det jo fint å stå for slike gjøremål... Jeg hørte etterpå at de hadde visst skiftet mye av det de hadde på seg og... Ja lukket selvsagt øynene og snudde meg en annen vei som den gentlemannen jeg er..
Bilde lånt av Lorden for dokumentasjon
Syns det er på sin plass å minne om noe i dette henseende..
http://www.dagbladet.no/sport/skijenten ... k/67647003
Vel, vi skal videre. Neida, vi stresser ikke, vi koser oss masse hele tiden. Det bærer nedover, og det er snart på tide med campingliv igjen.
3. natta i telt på rad nå.. begynner jo å bli dreven. Vi har shoppa litt mat for kvelden og etter teltene er oppe og den første blå Hansa'n er fortært inntar vi brygga med kokekunster og matlaging som hadde fått Ingrid Espelid og Hellstrøm til å gå å gjemme seg.
Du så mye mat vi eter... Noe som ga seg utslag dagen etter, Lorden fylte opp halve tankbilen i bakgrunnen her....
Og etter middag var det så klart en liten en... Lorden har tatt med seg en 18-åring på tur. Det var et koselig bekjentskap, og etter hvert så er vi alene på brygga.... pussige greier. Vi har det jo bare moro, veldig moro. Det ble kanskje litt mye 18-åring kjenner jeg etter hvert.. Vi pakker sammen kokekar og går rett og fint tilbake til teltet og ole lukkeøye kommer veldig fort...
Ja han kom faktisk litt for fort i går kveld, jeg våkna fredagsmorran i en stilling som jeg ikke pleier å våkne i, og jeg merket at ryggen var ikke heeeeelt som den skulle være. Formen for øvrig var litt slik bobb bobb.. Men såpass må man tåle. Neida det var ikke noe flatfyll på oss. Men noen mil på sykkel osv merkes i kroppen selv på en mann i sin beste alder som meg.. men jeg må jo innrømme at det merkes at jeg er nærmere 40 enn 30.
Frokost må vi jo ha, samme kjøkken og egg og bacon
Ja, jeg kommer meg på sykkelen ved egen hjelp, men har ikke den helt gode flyten i kjøringa i dag, litt sliten og den forb.... ryggen spiller ikke på lag. En voltaren fra Lorden hjelper litt utover dagen og vi er snart er vi ved fergeleiet ved Hella, og skal over til Dragsvik og Gaularfjellet.
Enda mer fine svinger, ja de var gode her. Og på toppen var det en eller annen arkitekt/kunstner som hadde fått utfolde seg... ingen kommentar, men det var en grei dass der og jeg fikk letta på trykket..
Herfra og videre til neste fergekai har lorden beskrevet bedre i sitt referat så jeg henviser til det.... Jeg er dessverre i en elendig form og må bruke mye energi på å stagge ryggen og konse om kjøring. Men veien var sabla fin, jeg henger på det jeg klarer, den slasken av en Lord klarer jo å vrenge utav seg ved et stopp at han har lagt inn kosegiret og kjører i rolig kosetempo... KUKKEN! Det var mer enn nok spør du meg, hvertfall i dag.
Ved neste ferge, Lavik dukker det opp en ungutt på en forferdelig møkkete sykkel og stopper bak oss på ferga, jeg syns det var noe kjent med både gutten og moppeden, men litt ør og sliten så hilser jeg slik passe avmålt og han veksler noen ord med Lorden og snur og reiser igjen... Ehhh det drar etter meg etter hvert at det var Trond... ahhh, javisst, det var jo noe kjent. Er jo venn på face med gutten men der har han jo satt inn konfirmasjonsbildet sitt den luringen. Ja jeg får ro meg i land senere en gang.
Ikke lenge etter ...tror jeg.... er vi kommet til en plass som heter Mo, noe slik som jeg fortsatt føler meg i kroppen, mens vi tar en kaffe på brygga og prater veivalg så sjekker Lorden tlf, woops, unntakstilstander i heimen, fruen driver å roper i den store hvite telefonen, akutt spysjuke... Etter noen strofer som ikke skal gjengis her blir han litt myk i blikket og bløt i stemmen og finner det mest riktig å reise straka vegen hjem. Det er forståelig, veldig forståelig. Familien kaller og Lorden tar ansvar. Det blir takk for turen og han beskriver ruta videre i grove trekk før han bestiger hesten sin og rir inn i solnedgangen...
Jeg drar videre mor Evanger, fy for en vei, her var det gravd nye stikkrenner under veien for hver 50m. Men etter hvert kommer jeg gjennom.
Dæven steike det var brua si det, Sognefjord brua. Artig sak. Kinsarvik og videre mot Odda. Veien innover fjorden forbi Ullensvang ser ut som en dårlig krøttersti, fy flate, DEN suppa. Sender en tanke til Detaljinggutta haha...
Jeg kommer etter hvert frem til Røldal, og rekker coopen med et nødskrik, må jo ha noen blå til kvelden, her skal jeg jo treffe flere av folket. Allerede i gangen utenfor møter jeg en kjent kar, Mekkern er på tur. Ikke mye som minner om MC-mekkern som jeg har truffet før. Nå pent antrukket i bilklær. Helsemessige årsaker gjorde at han fant det lurt å kjøre Bora over fjellet. Smart av og til å ikke stekke strikken for langt. Etter litt handel dukker flere kjente folk opp, Ojda og Gielas. Like trivelig å treffe dem hver gang. SÅ en del jeg ikke har truffet før, Borg, Ambro og en del andre som jeg ikke husker hverken navn eller nick på, men trivelige folk.
Jeg innlosjerer meg i hytta sammen med Gielas og Borg. Det blir litt mat i kroppen og kvelden går med til et par blå, litt (ehhh mye) prating. Mekkern og Ambro er jo en kombo som gjør at det ikke blir direkte stille i stua.
Jeg får satt meg godt i soffan og bruker litt tid til å prate litt med fruen som er hjemme med altfor høyt blodtrykk, æsj, det legger en liten demper på kvelden. Men det hadde ikke blitt lavere om jeg hadde kjørt hjem i natt... Men det er noe vi er vant til.
Det var ikke vondt å ligge i seng den natta. Det blir ikke noe sen kveld den dagen. Det har blitt noen mil siste dagene og det er godt å knyte beinhaugen i øverkøya. Morgendagen skal nytes med hele gjengen med Stian som guide. Har tro på den dagen og..
- ojda
- Bamsefar
- Posts: 9140
- Joined: 09 Apr 2008 20:45
- MC: "Helene-GS" BMW R1200GS-Rallye. 2018.
+ en Rally til: 2022 - Honda CRF300 Rally "Doffen"👍😇
2023 - Aprilia Tuareg660 "Amanda" 🫣 - Location: Kristiania
Re: Palmas sus - Signingsferd i Hardanger del 3, på hjul med lillegutt
Knall i padden Palma, er det ikke det de harker borti det området du var
Jeg forstår deg veldig godt, for han er god å dele veispor med han Lorden
Flott referat, gleder meg til neste værs
Jeg forstår deg veldig godt, for han er god å dele veispor med han Lorden
Flott referat, gleder meg til neste værs
2020: 17000km. 19: 16.6k. 18: 22k. 17: 19k. 16: 28k. 15: 22k. 14: 24k. 13: 25k. 12: 19k. 11: 9k.
Re: Palmas sus - Signingsferd i Hardanger del 3, på hjul med lillegutt
Møkkete du liksom [emoji35]
Sent from my SM-G935F using Tapatalk
Sent from my SM-G935F using Tapatalk
Re: Palmas sus - Signingsferd i Hardanger del 3, på hjul med lillegutt
Trondgv wrote:Møkkete du liksom [emoji35]
Sent from my SM-G935F using Tapatalk
Re: Palmas sus - Signingsferd i Hardanger del 3, på hjul med lillegutt
Glimrende reiseskildring (både del 1, 2 og 3!)
Du må reise på tur langt oftere
Du må reise på tur langt oftere
Re: Palmas sus - Signingsferd i Hardanger del 3, på hjul med lillegutt
Dette er jo helt strålende Palma [emoji23][emoji23] du skriver som få andre, virkelig en fornøyelse å lese! Tar meg en pils til kaffen for denne [emoji23]
I would like to apologize to anyone I have not yet offended.
Please be patient, I will get to you shortly
------------------------------------------------------------
2019: Nye dekk på 1900 km - Mitas E-07+
------------------------------------------------------------
Instagram
YouTube
MyRoute-app
Please be patient, I will get to you shortly
------------------------------------------------------------
2019: Nye dekk på 1900 km - Mitas E-07+
------------------------------------------------------------
YouTube
MyRoute-app
Re: Palmas sus - Signingsferd i Hardanger del 3, på hjul med lillegutt
Bra levert! Flott start på dagen