Jeg hadde jo en cellegiftbehandling onsdag den 25 juli og erfaringsmessig så blir jeg dårlig I 10-12 dager.
Søndag den 5 august kjente jeg at det begynte å løsne og fikk lyst på en mc-tur men været spilte ikke helt på lag før på tirsdag.
Våknet til strålende vær på tirsdags morgen og jeg pakket ned det mest nødvendigste på sykkelen som består av sovepose, kokeutsyr, litt klær og siden jeg må ta blodfortynnende sprøyter hver morgen tok jeg også med meg noen ferdige doseringssprøyter.
Rullet ivei på E12 mot Svenskegrensen og inn i nabolandet. Hadde ingen spesielle mål, veien var målet.
Midt mellom Tærnaby og Storuman (ved Slussfors) går det en snarvei sørover mot Dikanes som jeg aldri har kjørt. Derfor var jeg uvitende om at mesteparten av strekningen var belemret med grusvei
Strekningen med grus ble forsert med den største forsiktighet, er nok ingen tilhenger av dette underlaget med Pilot Road 4 men det gikk over all forventning.
Hadde fremdeles ikke bestemt meg hvor jeg skulle ta veien men rullet sørover mot Stalon og her MÅTTE jeg ta en avgjørelse, enten mot Vilhelmina eller så kunne jeg kjøre den svenske utgaven av Villmarksveien som går på østsiden av norskegrensen/Børgefjell og over Stekenjokk, 1 av 2 veistrekninger i Sverige som er vinterstengt.
I Stalon holdt butikken på å stenge og innehaveren ga med de 2 dagferske wienerbrødene han hadde igjen "for free" og jeg takket selvfølgelig ja til det. Da ble det å koke en skvett kaffe
Under kafferasten bestemte jeg meg for å kjøre Stekenjokkveien mot Gaddede og heiv meg på telefonen og googlet Gaddede Camping og fikk bestilt meg hytte for natten. Nå skulle Villmarksveien forseres
På grunn av cellegiften blir jeg fort sliten og da må jeg ta ofte pauser og jeg hadde ikke kjørt mer enn 3 mil så dukket Trappstegforsen opp og da passet det med en liten stopp og forevige attraksjonen.
Stekenjokkveien går over ett karrig høyfjellsplatå og høyeste punkt er på nærmere 900 meter over havet.
Asfalten mellom sivilisasjonen i nord, Klimpfjell (Vasterbotten) og Stora Blåsjøen (Jamtland) var perfekt men for å nyte svingene kreves det litt fart og de 6,5 mil mellom disse punktene ble kjørt i godt driv.
Hadde meg en liten høytidsstund ved et vann like før Stora Blåsjøen.
Like før jeg ankom Gaddede stoppet jeg og tok et bilde av dagens mål.
Dagen etter kjørte jeg inn i Norge igjen via Rv74 som går ned til E6 like sør for Grong. Deretter rullet jeg nordover til Gartland og tok av på Fv755 mot Høylandet.
Og da skjønner de fleste at Kystriksveien blir veien jeg benyttet videre nordover.
Her ankommer jeg Vennesund, som jeg mener er porten til Helgelandskysten
Når jeg ankom fergeleiet på Horn og ventet på ferge over til Vevelstad Kommune og fergeleiet Andalsvågen traff jeg på en god og mangeårig venn fra Vega og siden jeg kom på at han har vært ambulansearbeider. Da kom jeg plutselig på at jeg ikke hadde fått min daglige dose med blodfortynnende sprøyte. Knut stilte opp og satte sprøyta med den største selvfølgelighet
I løpet av denne fergeturen på 15 minutter så endret været seg drastisk fra tørt og 26 grader til lyn, torden og pessregn og temperaturen falt med 4-5 grader.
Fra Andalsvågen til neste ferge på Forvik er det 18 km og jeg hadde kraftig regn hele veien men på Forvik sluttet det å regne.
Det lå et skille i vest hvor solen skinte og i øst lå regnfulle skyer.
Hadde noe regn gjennom Leirfjorden og til vestre åpning av Toventunellen men når jeg kom ut i andre enden så var det opphold og det holdt helt heim.
Siste stopp hadde jeg like før Korgfjelltunnelen som er skillet mellom Vefsn og Hemnes Kommuner og jeg liker slagordet til sistnevnte. Kommunen strekker seg fra Ranfjorden i nordvest og Okstindbreen i øst.
2330 var jeg hjemme igjen og dagsetappene ble henholdsvis 41 og 45 mil, noe jeg syns er respektabelt med en kropp full av cellegift
Kart over tirsdagens rute
https://goo.gl/maps/9LjwvdyKJLt
Og i morgen skal jeg forhåpentligvis ha siste og 3dje cellegiftkur.
Sent fra min GT-I9295 via Tapatalk