Når det er lite å gjøre på jobb blir det mer tid til å jobbe med turreferatet
...
Del 2:
Klokken er 6:30 og jeg våkner av at Garmin-klokka rister på armen min. Det er ikke en feil, det er jeg som har satt alarmen - og fy så trøtt! Nattesøvnen i campinghytta ble ikke allverden. Jeg våknet rundt kl. 3 av at jeg frøs som faen, og dro dyna oppå den (alt for) tynne soveposen etter å ha kreket meg opp på det enda kaldere gulvet for å gjennomføre samme operasjon på mini først. Temperaturen har vært nede i ca. 10 grader, og hytta er uisolert. Å skru på ovnen har jeg ikke hatt IQ til, og har det heller ikke i ørska midt på natta. Etter dette blir det litt urolig søvn frem til klokka ringer. Jeg bruker 15 min. på å psyke meg opp til oppstandelsen før jeg får beina i bakken og smått og stille begynner å pakke litt. I dag er det nemlig ei ferge vi må rekke, og da nytter det ikke å dra seg til langt på dag! Vi skal vekk fra E6 og ut på Kystriksvegen, og første ferge Kilboghavn-Jektvik har jeg fått opplyst går kl. 10:30. Den vil jeg rekke!
Litt spent på været, ettersom Yr melder tildels kraftige regnbyger i hele dag. Men foreløpig er det overskyet og tørt ute. Jeg pakker det grøvste og rister etterhvert liv i den unge håpefulle, som heldigvis har sovet bedre enn sitt faderlige opphav. En kjapp frokost blir inntatt i hytta... Suppe og polarbrød på junior, mens jeg presser ned noe havregrøt som overhodet ikke var noe godt! En tur på dass, koste litt av gulvet og ut med alt pikk-pakk. Klokken blir 8:15 før vi er på veien - 15 min. etter skjema, men fortsatt med noenlunde margin på ferga. Sykkelen er fortsatt tørr, om enn fullstendig innsauset med insekter etter det to foregående dagene. Idyllen varer imidlertid ikke lenge, og vi kommer oss såvidt av campingplassens grusvei og ut på asfalten før de første dråpene faller. Ut på E6, cruise-kontroll på og retning Mo i Rana. Knappe 40 min. og en hel del regn senere når vi byen og brekker av på Rv12 utover mot kysten. Ved Utskrapen svinger vi til høyre og er nå på Fv17 - Kystriksvegen!
Temperaturen ligger på ca. 12 grader og utover her blåser det i tillegg godt. De tykke hanskene er valgt for anledningen, men litt lunk på varmeholkene hadde også vært godt. Lunk blir det, men bare på høyre side. Venstre har avgått med døden av ukjent årsak, men en er bedre enn ingen. Begge funket da fint på Villmarksveien i går! Dette er faktisk første gang småen er med å kjøre i regn, og han er litt skeptisk. Ikke på om gummien vil bite på asfalten, men på om han kommer til å bli våt. Ettersom morgenens lim i rævva allerede har kostet oss 15 min. av marginen til fergen er det uaktuelt å stoppe for å tre på han regndressen. Han sitter nå forholdsvis beskyttet bak meg, og det er stort sett bare skuldre og armer som får noe regn på seg. Jakke og bukse er av det rimelige slaget, fra Well Done, men er ihvertfall merket "waterproof". Vi tar en kjapp stopp for å strekke på beina ca. ved Flostrand, og det meldes om tørre og fine forhold på innsiden av kjøredressen. Her blir vi ikke lenge før vi er på sykkelen igjen, klar for siste strekket til Kilboghavn. Skydekket ligger lavt, det regner tett og vindkastene kommer nok stedvis opp i stiv kuling. Det er altså passe utrivelige forhold, og det er synd. Her er det åpenbart svært så naturskjønt, men det er ikke råd å få sett stort av det!
Jeg er bittelitt stresset for fergen, da @DrGreve har opplyst om at det er en hel del veiarbeid på det siste strekket mot Kilboghavn. Det viser seg imidlertid at arbeiderne har tatt sommerferie, og det er så godt som null trafikk, så det siste stykket forseres i godt tempo... Rundt noen svinger, ned en bakke, og DER var plutselig fergekaia! 30 min. før skjema ja, ooooooookei. Vi triller oss fremst i køen og hopper av sykkelen. Regnet øser ned, men her er ikke såpass som en utedass å gjemme seg på. Heldigvis har taket over et av byggene ved kaia tilstrekkelig utspring til at vi står i ly for regnet under. Det er bare å henge her mens vi venter, men vi står ikke lenge alene. 10 min. senere kommer en godt pakket GS Adventure rullende, og både fører og passasjer er minst like kjappe som oss til å komme seg i dekning for regnet. Det viser seg at dette er et gresk par på tur, og et hyggelig bekjentskap som vi skulle få en del med å gjøre utover dagen. Sadistene som bemanner ferga gjør ingen tegn til å ville ta våte motorsyklister med bedende øyne ombord litt tidlig, så vi blir stående ute i ytterligere et kvarter før det er på tide å kjøre ombord - naturligvis først inn!
"Skal vi stroppe?" spør jeg fergemannen, men får til svar at det ikke er nødvendig i dag. Sjøen er rolig, så det er bare å kjøre forhjulet i lemmen og la sykkelen stå i gir. Jaha ja! Jeg er bittelitt skeptisk, for det blåste da som faen enkelte steder på veien hit. Min greske venn er også litt tvilende, men vi gjør som anvist og pusler oss etterhvert opp i salongen. Overfarten tar en time, så her er det tid til både å tørke opp og få i seg mengder av kaffe og annet overpriset fergefór.
Skydekket hever seg noen meter i løpet av den timen ferga tar og regnet stopper også. Ferga får nesten slagside mot styrbord når polarsirkelen passeres, og alle ombord forflytter seg i hurtig tempo for å ta bilder. Vi fordriver tiden med litt mat og drikke, og hyggelig nok var det skikkelige sveler med smørkrem å få på denne båten! Yr kan love bedre vær resten av dagen, ihvertfall for meg som skal til Bodø. Det greske paret har planer om å kjøre til Narvik, og skal ut på E6 igjen via Fauske. De ser ikke ut til å bli like heldige, men jeg får ihvertfall litt av historien deres på båten. I 2016 hadde de vært på norgesferie med bil og kjørt til Lofoten. Han hadde forbannet seg på at de skulle tilbake på MC, og her var de! De droppet Lofoten denne gangen, og hadde Nordkapp som mål. De hadde kjørt hele veien fra Hellas... Opp gjennom Bulgaria, Romania, Ungarn, Slovakia og Tsjekkia. Noen ferge til Norge hadde de ikke kostet på seg, men kjørt Øresundsbroen fra Danmark til Sverige og inn i Norge over Svinesund. Derfra hadde de ikke gjort den klassiske tabben med å måke nordover på E6, men hadde tatt med seg store deler av Vestlandet inkl. Geiranger og Trollstigen. Været hadde stort sett vært dritt hele tiden, men de klaget ikke. DET kaller jeg langtur! Fyren var rimelig greit orientert hva gjelder gromveier, men fikk noen tips han ikke var obs på. Blant annet Andøya og Senja. Tro om de har en blogg et eller annet sted? Også tråsyklister føler et visst fellesskap med oss motoriserte, og vi fikk ei lengre utgreiing, inkludert bildefremvisning, av ei euforisk tysk sykkeldame som natten i forveien endelig hadde fått blinkskuddet av midnattsola. Moro!
Timen på ferga har gått fort, og i Jektvik kjører vi ut på tørr asfalt. Grekerne blir værende på fergekaia ei stund for å knipse, mens vi triller rett videre mot neste ferge. Ågskaret-Halsa er bare en 10 min. overfart, og det er ikke langt dit, så jeg antar at disse to skutene korresponderer sånn noenlunde. Vi får en fin tur på Fv17 i de knappe 25 minuttene turen tar og liner oss igjen fremst i køen. På ferga er det ikke livstegn! Motoren er av, så her er det bare å vippe av seg hjelmene og ta livet med ro. Kanskje sjekke fergeruta også? Joda, en times matpause har vi klart å treffe. Det er en god halvtime å vente før ferga går. Etter en stund dukker en kjent, gresk GSA også opp, og praten fortsetter - inkl. en jobb som fotograf for det lykkelige greske paret i starten av 30-årene.
Vel over på Halsa ruller ikke hjulene lenge før store rasteplasser fylt med turistbusser av alle nasjonaliteter dukker opp. Svartisen ligger på andre siden, så her må også vi ta bilder. Fatter'n er skikkelig gangster!
Svartisen by
Inge Pettersen, on Flickr
Kystriksvegen by
Inge Pettersen, on Flickr
Etter alle tunnelene mot Glomfjord regner det atter en gang, selv om skydekket blir høyere og høyere. Mengden er imidlertid beskjeden, så igjen lar vi regndressen blir værende i toppboksen. Veien videre er flott, og nå går det til og med an å se noe. Noe voldsomme svinger og sånn er det ikke her, men plenty med slående flott natur rundt oss. Det blir noen fotostopp på veien, før vi tar et matstopp ved Kjellingstraumen. Her oppdages et kjedelig uhell med toppboksen. Den er vanntett, men det hjelper jo faen ikke når korka på halvlitersflaska med vann som ligger oppi ikke er skrudd skikkelig på! Alt innhold bader i vann, så her er det bare å få ut ALT. Mengder med dasspapir går med for å tørke opp i boksen, men det som lå der av ekstra tøy, vognkort ++ er dyvått. Helvette! Ikke kan jeg skylde på junior heller, det var nemlig jeg som fylte flaska og la den oppi. På slutten av måltidet kommer nok en lett regnbyge, så vi er snare med å sluke supperestene og pakke sammen. Vi kjører videre, og det fortsetter å dryppe. Saltstraumen passeres uten stopp, men ved Godøystraumen er det opphold og kjempeflott! Rasteplassen kommer for brått på til at jeg får bremset ned, men like etter snur vi og kjører tilbake igjen. Fototime!
Godøy bru by
Inge Pettersen, on Flickr
Godøy bru by
Inge Pettersen, on Flickr
Vi ser nå nesten over til Bodø, som er dagens bestemmelsessted. Det har vært overskyet i hele dag, men over byen er det en stor, blå flekk. Dette lover godt! Vi triller videre, og jaggu skinner sola for første gang i dag. Litt forbi Mørkved dukker bensinstasjonene opp på rekke og rad, og junior mener at vi bør vaske. Han har rett! Sykkelen ser ut som et helvette, innsauset med insekter på øvre halvdel og støv og dritt nederst. En Shell-stasjon har selvvask, så sykkelen får full tank og en rask høytrykksvask. Den blir ikke helt ren, men ser plutselig veldig mye bedre ut. Med god samvittighet for fremkomstmidlets utseende når vi sentrum, og finner rask veien til Scandic Bodø. Parkering er det imidlertid dårlig med på en søndag. Utenfor er det fult, da det er gratis frem til kl. 8 neste morgen, men resepsjonisten mener det skal være en MC-parkering rett nedi gata. Jeg sjekker inn, lemper av småen og all baggasjen, og jadda. 100m. nedi Storgata finner jeg MC-parkeringen og setter fra meg sykkelen der. Mens jeg låser toppboks og setter på skivelås tikker det inn Snapchat fra hotellflyktningen. Der har halve den kinesiske pensjonistforeningen ramlet inn døra, til hans store fornøyelse... Vi kommer oss opp på rommet og mini beordres i dusjen. Dagens etappe har ikke vært så lang, og klokken er bare 17. Det betyr at jeg kan få rørt litt på meg, så shorts, t-skjorte og verdens mest kompakte joggesko (Vibram Fivefingers) dras frem fra bunnen av pakkveska. Det blir 5km. på måfå i Bodø, og det gjør godt for kroppen. Det gjør nok også godt for passasjeren, som får en drøy halvtime alenetid på hotellrommet.
Etter en rask dusj står middag på menyen, og i dag skal vi IKKE ha kebabtallerken! Google Maps konsulteres på bakgrunn av arvingens ønske om pizza, og Orion pizzarestaurant ligger rett borti gata. De viser seg å ha sjeldent god pizza, så dette ble en høydare! Gratis kaffe på far etter et måltid som etterlater oss stappmette ble det også, mens nabobordet står for underholdningen. En skokk med somaliske drosjesjåfører kommer og går i ett sett her, og skravler og gestikulerer noe voldsomt. De er ihvertfall i særdeles godt humør, og i dette været skjønner jeg dem godt. Vi triller oss etterhvert ut av restauranten, noen kilo tyngre enn da vi kom, og finner tilbake til hotellrommet. Neste dag står Lofoten på menyen, og etter en rask rådslagning blir vi enige om å sove litt lengre og ta ferga kl. 9:30. Jeg ser om det er mulig å bestille billett på nett, men nei... De forhåndsselger bare 40% av billettene, og alt er tatt. Jaja, en motorsykkel kommer da alltids med! Overnatting for neste dag må også fikses, men forsøket på å nå Stave Camping på Andøya per telefon mislykkes.
"Bare send oss en epost så svarer vi raskt" sier telefonsvareren, så da gjør jeg det med ønske om en enkel campinghytte og tid i badestamp sent på kvelden!