Da kommer referatet, og denne gangen velger jeg å dele det opp i flere deler. Så samler jeg heller alt til slutt i en egen post. Bildene er en miks av iPhone 7, Fuji X100 og et Canon kompaktkamera som er i arvingens eie.
Sykkel: Triumph Tiger Explorer (2012)
Distanse: 3723,5 km.
Dager på veien: 9 (+ en hviledag)
Rute: https://locatoweb.com/map/single/0917108095
Problemer: Venstre varmeholke tok kvelden ca. dag 3, ellers ingen
Beste tips: En mett unge er en blid unge!
Del 1:
Født og oppvokst i Tromsø... Det var drøyt 10 år siden sist jeg var "hjemme", og da var minstemann bare halvannet år gammel. Han husker ikke noe av det, og det gjør nesten ikke jeg heller! Sånn blir det når hverdagen fanger og det bare er gamle venner igjen nordpå.
I flere år har jeg tenkt at det hadde vært kult å ta motorsykkelen på en skikkelig Nord-Norge tur, men det har ikke blitt noe av det. Så nå i våres erklærer minstemann, som fylte 12 år i juni, at han har skikkelig lyst til å dra nordover... Se Lofoten, besøke Tromsø og kanskje ende opp på Hasvik i Vest-Finnmark, der min mor er født og oppvokst - og der jeg har hatt mang en forblåst og trivelig sommeruke i barndommen. En plan begynte raskt å ta form, men med et stort forbehold om været. 4 uker ferie ble påbegynt, innledet med 10 supre dager i Sopot (Polen). Men det var ikke bare polski været som ble sjekket... Og langtidsvarslet så da slett ikke verst ut. Fuck it, vi stikker!
Vel hjemme ble det pakket ut, og så begynt å pakke ned igjen. Biltema fikk et besøk etter nye kjørestøvler til mini og et par vinterhansker + diverse småplukk. Sommerlua fant veien ned i pakkveskene, og to dager senere var vi på veien. Vi skulle nordover... Hvor lenge og helt hvor ruta skulle gå var usikkert, og avhengig av været og lysten/ræva til han på 12! Nord-Norge turen som @DrGreve & co. kjørte i 2016 dannet et noenlunde utgangspunkt for ruteplanleggingen, og enkelte snutter jeg ønsket å kjøre ble matet inn i Basecamp og lastet opp til GPS'en. Villmarksveien, deler av Kystriksvegen, Lofoten, yttersida av Andøya og Senja var med. Resten fikk bli til underveis.
Fredagen ble en trøtt men spent 12-åringen dratt ut av senga kl. 7, og en rask frokost senere var vi på veien. Mor var nok litt bekymret for det hele, selv om junior har sittet på en hel del tidligere. Men det har bare vært dagsturer, så hvordan han ville takle lengre dagsetapper og mange dager i strekk var usikkert. Samtidig var motivasjonen på topp, og han har aldri vært den som sovner i noe slags kjøretøy. Dette kunne fort gå bra, men sant å si var jeg vel litt bekymret og spent selv også...
Hjulene på Tigeren rullet kl. 8:15, og første dag var både jeg og 12-åringen godt forberedt på at kom til å bli kjedelig! Dette var ren transportetappe for å forflytte oss raskest mulig nordover, så å rote rundt på Østlandet var ikke aktuelt. Det ble rett ut på E18, cruise-kontrollen på 120 and off we go.... Jeg hadde helt fra starten tenkt at stopp ca. en gang i timen burde kunne funke for både fører og passasjer. Når jeg kjører solo strekker jeg det gjerne til halvannen time, men da er det greit å komme av sykkelen litt. Vi kommer godt forbi Oslo på E6 før baksetet melder at rævva er i ferd med å sovne, så første stopp tar vi på Kløfta. Det blir av det korte slaget. Litt vann, bøy og tøy for å få tilbake sirkulasjonen i nedre deler av kroppen, og så er vi avgårde igjen.
Det skulle ikke gå fullt en time til neste stopp... Ikke fordi noen MÅTTE stoppe, men fordi vi nærmere oss Bolleland på Espa og klokken nærmer seg lunsjtid. Så vi svinger inn, jeg dytter en femtilapp i junior og fyrer opp min nyinnkjøpte Biltema-koker for første gang mens han er inne og investerer midler i nystekte boller. Boller og solbærtoddy til han og polarbrød med leverpostei og kaffe til far, mens sola skinner og temperaturen ligger på kjøremessig perfekte 18 grader.
Mette og fornøyde triller vi avgårde igjen, og knekker snart av på Rv3 mot Elverum. På Rena er Tigeren tørst, så den får full tank før vi forsvinner over brua og ut på denne transportetappens eneste "omvei". Google Maps har nemlig gitt indikasjoner på at Fv607 opp Rendalen nok er et hakk morsommere enn Rv3, noe det også tikker inn tips om på Locatoweb-sporingen min. Og her får jeg meg en positiv overraskelse! Skal noen kjøre transportetappe mot Trondheim så er dette det beste alternativet. Det er lite trafikk, forholdsvis naturskjønt og med pene høyhastighetskurver i nærmest konstant 80-sone. Og det uten at man taper noe særlig med tid på motorsykkel!
Vi nærmer oss nå Åkerstrømmen, og merker at både polarbrød og boller gikk nokså kvikt gjennom fordøyelsessystemet. Det er på tide å få i seg noe mer mat, så jeg svinger inn på en pen rasteplass nede ved Storsjøen. Primusen våkner til live igjen, og byr på suppe av typen Toro Rett-i-Koppen. Vannflasker blir fylt opp rett fra innsjøen, og mens vi sitter og dytter inn suppe blir idyllen brått avbrutt. To F-16 kommer skrapende i svært lav høyde over vannet på vei sørover, i tett formasjon! DET var fett det, for to flyentusiaster... Dessverre gikk det hele så fort at å få tatt noe bilder var umulig.
Videre nordover bytter veien nummer til Rv30 og vi nærmer oss Tynset. Nok en pause av det korte slaget, som inkluderer minst 4 myggstikk for junior mens far står urørt tilbake. Kanskje på tide å bestille en overnatting nå? Før vi kjørte hadde jeg et håp om å nå Trondheim denne dagen, men var liiiiiitt skeptisk til om vi ville klare det. Junior viser seg imidlertid å være knallhard som passasjer og har null problemer så langt, så etter noen runder i ymse apper har jeg reservert et rom på Quality Hotel Værnes. Her har jeg bodd før, så jeg vet det er et ok hotell. Og når prisen er latterlige 750,- for et dobbeltrom inkl. frokost er det intet å lure på!
Fra Tynset og videre mot Trondheim blir veiene kjedeligere og trafikken tettere. Det er snart middagstid, og det er et måltid jeg ikke har planer om å koke på primusen. Er det noe sted å få mat her i gokk deler av Sør-Trøndelag da? Joda, i Rennebu finner vi ei veikro - bygd sammen med en bensinstasjon og en Mix-kiosk. Vi er sultne som fy, så her skal det etes! Men fy flate for noen priser... Stedet bærer åpenbart preg av monopolisme og at det er eneste spisested langs veien i noen mils omkrets. Drøyt 450,- for to kebabtallerkener og litt drikke, takkskaldufaenmegha! Jeg skjønner plutselig det lett forskremte og stressede uttrykket i øynene på det tyske MC-følget som forlot sjappa i det vi ankom.
Resten av veien til Trondheim og videre mot Stjørdal og hotellet er ikke noe spesielt å skrive hjem om. På vei inn til byen er det en hel del veiarbeid om dagen, med reduserte fartsgrenser og merksnodige omkjøringer. Så her gikk litt tid tapt, mens begge to begynte å kjenne at nå var det nok! Klokka var vel bikket 19:00 når vi så tårnet på flyplassen i horisonten, og etter full tank på sykkelen var det rett til hotellet. Sykkelen ble parkert rett i inngangspartiet og fikk nesten rød løper, vi sjekket inn, tok en dusj og fant nærmeste butikk for litt digg. Noe potetgull og en sjokkis senere var det natta på begge to, etter nesten 600km. på veien. Første dag hadde gått over all forventning, og det var en sliten 12-åring som sovnet... Men supergira for neste dag på veien!
En ny dag melder sin ankomst! Opp kl. 7:30, og i det hotellrommets lystette gardiner dras unna er det tydelig at det blir godvær i dag også! Dagens destinasjon er klar, da potetgullspisingen kvelden før ble kombinert med å finne overnatting for neste dag. Valget falt på Korgen Camping i Nordland, der en enkel hytte er reservert til den nette sum av 450,-. Dagens etappe blir altså langt kortere, noe som kjennes helt ålreit. Mer tid til å stoppe og være litt turister, og så er Villmarksveien lagt inn på GPS'en! Det gledes....
Ned med en frokost og pakke-pakke-pakke. Litt før kl. 9 er vi på veien igjen, og durer oppover E6 i det som er nok en dag med sol og temperaturer mellom 15-20 grader. Vi passerer Levanger og kommer til Verdal, selveste Lotto-bygda. Nå var det ikke pengespill som fristet her, men skiltet med severdighet-symbolet og "Stiklestad" på seg gjør det. En fin anledning til å inkludere litt kunnskap på turen for han som har skoleferie, og godeste Olav den Hellige fant det jo for godt å ta kvelden på min bursdagsdato også. Jeg har heller ikke vært her før, så vi svinger av og legger i vei. Det er ikke mange kilometerne å kjøre før vi ankommer, hopper av sykkelen og drar frem fotoapparatene. Her traff vi også på noen trivelige trøndere...
Stiklestad by
Inge Pettersen, on Flickr
Vi gidder ikke bruke tid eller penger på å gå inn i selve museumsbygget, men tar med oss det som er utendørs her før veien går videre. En rask sjekk av Google Maps forteller at det går en ålreit bakvei til Steinkjer herfra, så i stedet for å kjøre tilbake til Verdal brekker vi av til venstre på Stiklestad og tar Fv759 langs østsiden av Leksdalsvatnet. Et hyggelig bekjentskap av en vei, som snor seg langs vannet i flott kulturlandskap. I Steinkjer kommer vi ut omtrent midt i byen, men finner E6 igjen etter et uvisst antall opphøyde gangfelt og rundkjøringer.
Nå starter den delen av dagen jeg har "gruet" meg til. E6 gjennom Nord-Trøndelag har jeg nemlig kjørt en del ganger i bil, og jeg husker dette som den mest drepende kjedelige delen av hele veien fra sør til nord. Nå gjør heldigvis det å ferdes på MC i finvær noe positivt med turopplevelsen, så jeg dør ikke av kjedsomhet. Men å si at dette er en gøyal vei å kjøre vil være en betydelig overdrivelse! Vi triller oppover langs Snåsavatnet, og finner etterhvert en fin rasteplass for... you guessed it... litt mat.
En mett unge er en blid unge, og denne her eter som en hest om dagen! Får han ikke noe å bite i rundt annen hver time så blir han etterhvert grinete, og på sykkelen øker også min apetitt. Igjen kjøres det suppe fra Toros sortiment, som faktisk er overraskende bra greier, og en pakke nudler går også ned med polarbrød attåt. Nå er det en ting jeg vet snart kommer, og som garantert blir en høydare også for junior: Nordlandsporten! Vi kjører og kjører, og kjører litt til. Helvette så langt det var da! Men til slutt er vi der og svinger inn i denne lille turistfellen i intet. Dag 2 og vi er i Nord-Norge... Det hele feires med bilder og en is!
Nordnorges porten by
Inge Pettersen, on Flickr
Nordnorges porten by
Inge Pettersen, on Flickr
Litt forbi Majavatn annonserer GPS'en (på skjermen, jeg kan ikke fordra GPS-dama på øret) at vi skal svinge til høyre. Her starter nemlig Villmarksveien, men tanken på Tigeren har ikke allverden igjen. Vi svinger av og stopper på en rasteplass omtrent rett i krysset for å konsultere Google Maps. Hvor er det mulig å få bensin her i høgget? Det er nedslående og måtte konstatere at det er særdeles dårlige forekomster av bensinstasjoner langs Villmarksveien før man kommer til Korgen, og det skal holde hardt å ta seg helt dit på det som er igjen. Jeg tar ingen sjanser, så her må ruta legges litt om. Det betyr E6 opp til Trofors for et besøk på Esso-stasjonen der, før vi hopper inn på Villmarksveien litt lengre nord enn opprinnelig planlagt. Som sagt så gjort! Esso har bensin, de har brus og de har en benk der man kan slappe av litt og ikke minst få av seg kjørestøvlene for å lufte tærne. Det var noe vi glemte i løpet av første dag, og den tabben gjør jeg ikke igjen. Det er sykt digg å få av skoene minst en gang i løpet av dagen, for klamt blir det uansett hvor godt Gore-Tex'en puster.
Rv73 skal føre oss til Villmarksveien igjen, og jadda helt riktig. Der kommer krysset med avkjøring til høyre. Vi knekker av og kjører over ei særdeles smal og meeeeeeget kul bru, men det tar ikke lang tid før det demrer... Dette må være Villmarksveien, men feil vei! Det er bare å stoppe, sjekke kartet og innrømme sin tabbe. Vi skal enda noen mil videre på Rv73 før Villmarksveien nordover går til venstre. Veien her er gøyal og naturen er passe vill, men asfalten har definitivt sett sine beste dager. Av hensyn til passasjerkomforten blir det kjørt med redusert hastighet, men det gjør ingenting. Her er det nok å titte på underveis!
Etter noen fotostopp kommer vi til Bleikvasslia, og en skole ligger på høyre side av veien.
"Stopp! Jeg må leke..." kommer det plutselig i intercom'en, så da må man jo stoppe da.
Ferdig lekt kjører vi det siste stykket til Korgen, men før vi svinger ned på campingen skal vi ha oss middag og toppe tanken på Tigeren. The master of navigation klarer å rote oss inn på heeeeeelt feil vei i downtown Korgen, og jeg må faktisk ty til GPS for å finne veien til E6 og det som er av spisesteder o.l. her! Du vet du er i Nord-Norge når du knapt får slått av motoren før en av de lokale kommer labbende for å slå av en prat... Sånt skjer aldri på Østlandet, og det er nærmest befriende å oppleve det igjen. Junior er nesten lamslått av at man kan gjøre sånt, men får fortalt at folk er skrudd sammen litt annerledes her oppe. En kort reiseskildring senere får vi pekt ut den lokale kroa og labber dit for kebabtallerken... For andre dag på rad, men denne gangen til en langt mer overkommelig pris! Full tank hos Cicle-K og litt digg i toppboksen, og vi svinger ned på campingen. Hytta er absolutt ålreit til denne prisen, og campingsplassen ligger svært så naturskjønt til nede ved elva. Det blir en dusj, gåtur på området, test av alle lekeapparatene og litt digg før vi på ny finner køya. Destinasjon neste dag er Bodø, og far har svidd av bonuspoeng hos Scandic for å reservere et rom for neste natt.