Sommer og fri, pliktløpet med kjerringa unnagjort og kalenderen såg ut som en snødekket vidde i påskesol.
(bortsett fra at det var endel kunder som måtte juges litt til da.. men det finnes tilgivelse for sånt)
GSAngela var pakket og klar, og klokken tidlig onsdag morgen var vi klare, hun og jeg. Så mens madammen fortsatt sov sin skjønnhetssøvn (noe som strengt tatt er et stort selvbedrag etter fyllte 50) stakk elskerinna og jeg på tur... bare vi to.
Tåke og veeeeldig fuktig i Dimmelsvik, og allerede ved bensinstasjonen var elskerinna så våt at det rant av henne
Men allerede i Rosendal var sola framme, og over en morgenstille Hardangerfjord hang det kun igjen enkelte tåkedotter
Jeg var veldig klar i hodet mitt på at jeg måtte komme meg forbi Kinsarvik og til Bu, før klokka var 10, ellers er det bare flaks om man ikke havner i seriøs trafikkkork.
Anabole bobiler med inkompetente sjåfører har nemlig den virkningen på oss, her inne i Hardanger.
Så et parti litt forbi Kinsarvik er regulert med lys, for å ta unna trafikkdirigeringen på det aller verste partiet
Videre utover mot Eidfjord var det fortsatt tåke som hang nedi fjorden, og i Eidfjord var det deilig og kjølig, rundt 15 grader.
En liten pause på veien forbi Tinnhølen, og så videre mot Geilo, Hardangervidda har jeg kjørt så mye at det er liksom ikke helt fotomateriale for meg lengre. (jeg veit jeg har feil der)
På Geilo har jeg innført mine egne tradisjoner etterhvert, til høyre ved industriområdet ved Øyo, og ned til miljøstasjonen. Her er det skogsvei slik vi liker den best, ikke for fin, og med varierende underlag.
Og veien er merket som gang og sykkelveg mot Gol.
Treffer på en turist her, en mann, og sannsynligvis sønnen hans. Når jeg nærmer meg, gir han meg et surt blikk, og tommel ned.
Jeg stopper, åpner visiret, og spør om det er noe galt....?
"No no, there iz no problem.... but are you really allowed to ride hier??"
"Excuse me, but I have to ask" svarer jeg, og fortsetter: "Are you from Germany"
"Yezz we are" svarer syklisten, som nå får selskap av kone og en datter også. De ser ikke spesielt blide ut de heller...
"I see" svarer jeg.... "No I think maybe this road is not intended for motorcycles, but I find it very interesting that YOU... as a German, ask me... as a Norwegian, if I am allowed to ride here"
GSAngela starter så snart tommelen er i nærheten av startknappen, og så legger vi historieløse tyskere bak oss, og ankommer steinbruddet etter noen kilometer med kjerrevei
kjører langs jernbanelinja nedover til Ål stasjon (det stod ingen framandkulturell der idag heller), og etter noen kilometer svinger jeg av Rv7 og opp mot Leveld, og Fanitullvegen.
Her vil desverre kortautomaten ikke ha kortet mit.. (ikke NOEN av kortene faktisk) så da bukker jeg takknemmelig, og durer avgårde.
Fanitullvegen er nydelig... det er ikke mer å si. 35 kilometer med høyfartsgrus over til Hemsedal, men utsyn og feelgoodstemning er upåklagelig
Etterhvert entrer man Hemsedalsbygda, fyller en skvett bensin, og fortsetter på asfalt til Ulsok, der man tar av mot Lykkja.
Noen kilometer med sånn passe svingete asfalt, så blir det grus innover Golsfjellet og jeg entrer Panoramavegen.
Og den svarer til navnet sitt, virkelig!
Men ingenting varer evig, snart er jeg nede på Røn i Valdres, følger E16 vestover, før jeg tar av og kjører bygdaveger oppover mot startpunktet til Slettefjellsvegen. Betaler mine bompenger med Glede, og durer oppover... for denne veien er mest oppover, eller nedover.
Iallefall går det unna i godt driv, og jeg setter faktisk ny hastighetspers på grus oppover her
Utsikt østover gjennom Valdresområdet
På toppen må jeg bare knipse et bilde, av "veien" som går opp til varden på toppen der.
Nylig var det to karer på endurosykler som blei tatt for å kjøre oppover her, og de blir nok belønnet med et ørlite forelegg... etterhvert
Jeg er ikke SÅ dum, (fellesferie og ettermiddagstid er ikke tida for slike "stunts") så jeg fortsetter over mot Beito og Beitostølen.
Stopper på Bitibua rett over Beitostølen, kjøper meg en geitost,
før jeg lar GSAngela strekke på beina over mot startpunktet til Jotunheimsvegen.
Det er allerede andre gang jeg drar over her iår, og dette er alltid rein høytid for meg.
Omtrent som Valdresflya, jeg har "alltid" elsket å kjøre over her, og det er like deilig denne gangen også.
At det er gratis for MC over her, gjør jo heller ingenting
Må alltid ha meg en 10minutter bortpå stølen der, med eventyrlig utsikt tilbake mot Vinster og Bygdin
Men jeg fortsetter østover, forbi Skåbu, og ned til Vinstra. Asfalten fra Skåbu til Vinstra er forresten tidvis MEGET underholdende, man kan formelig føle hvordan TKC80 dekka virkelig suger seg fast i asfalten....
Opp igjen på andre sia, og i år er tydeligvis Peer Gynt Seterveg blitt gratis for tohjulinger... herlig.
Kveldsola fyller landskapet med sine kobberfargede stråler, og jeg vet med meg selv at det er på tide å gi seg for idag.....
Men det var den planen da.. men det er ikke langt igjen.
Passerer Avstjønna, og kjører de siste bakkene opp mot utkikkspunktet Krøkla, der jeg og Trond hadde oss en 5 minutter ifjor.
Dette har jeg drømt om i et år, utsikten her er berusende, der Rondane bretter seg ut i horisonten.
Teltet kommer på plass, mens vannet koker opp.
Kokken tilbereder en velsmakende viltgryte mens jeg pumper opp Exped matten jeg kjøpte av Ojda ifjor... for en genial sak.
Og mens solen tar et siste krafttak, fortæres viltgryta, litt KvikkLunsj (SnøggDugurd) og leskedrikke selvsagt.
Når maten er vel fortært, og synker på plass , rusler jeg på stien oppover mot Krøklatoppen (1254moh.)
På veien opp kommer jeg forbi en postkasse, sånne har vi hjemme tenker jeg.. man skriver navnet sitt i en bok, og i noen tilfeller blir man med på en loddtrekning.
Men dette er ikke noen loddtrekning!
Igjen... "Veien til Gud" Denne boka prøvde en misjonær å lure på meg i Lyngdal for to år siden, men nå... denne gangen, tar jeg med et eksemplar, så jeg har litt lektyre i soveposen om litt...
Men den kosestunda i soveposen tok ikke lang tid, jeg må ha sovna til lyden av rypekakling og saubjeller i det fjerne.
Siden jeg er en voksen mann etterhvert, gjør som regel øldrikking seint på kveld seg gjeldene tidlig på morran.
Kvart over 4 må jeg opp og ut for å lette på trykket, i utgangspunktet litt irriterende, men noen ganger (som idag) SÅ verd det....
En liten bris holder myggen borte, 16 varme grader, og en soloppgang som ikke kan beskrives med ord....
Kansje fant man ikke Gud her heller, men fred med seg selv, skal man ikke kimse av .....
to be continued