Episode 2 – Freestylin’
Lørdag grytidlig morgen.
Dæven, jeg kubba visst tidlig i går… klokka er 0450 og verandadøra står på vid vegg. Ikke ett vindpust, kun fuglekvitter bryter idyllen… ja også magen min da. Den er sulten!
Det er dessverre for meg, enda lenge til frokosten, den åpner først kl 08, og jeg kommer nok til å "sulte i hjel" før den tid.
Men minibaren er min venn, og jeg henter ut et lite mellommåltid… En plate melkesjokolade og glasscola… setter meg ut på verandaen, og suger inn morgenstunden, og kikker litt på boreriggen Borgland Dolphin som ligger i opplag her i Rosfjord , mens jeg filosoferer, både over livet generelt (det ligger jo til etternavnet mitt) og over dagen i dag, og hva jeg skal finne på.
(østlendinger—det der er en sånn sak som hjelper til med å finne olje som vi bruker på mottttorsykkklene våre)
Planen var opprinnelig å rulle på småveier opp til Risør, og besøke en (nå tidligere) kollega, en kjernekar som heter Per.
Drikke en øl eller to, juge litt og kanskje se om jeg/vi finner noen av de gamle kollegaene fra min tid på anlegget på Melkøya ved Hammerfest, hvorav den ene var en Triumph-entusiast med flere fine sykler i garasjen)
Men Per måtte reise og ordne med en av ungene sine som skulle flytte inni Oslo, så da er jeg planløs.
Bestemmer meg for at jeg har det EGENTILIG jysla bra her jeg er, og omtrent samtidig med den beslutningen, titter sola inn på terrassen min.
Etter hvert blir jeg rastlaus, og rusler en tur langs fjorden, men kl 0730 er jeg på rommet og gjør meg klar til kjøretur. Er førstemann i frokostsalen, men får snart selskap av damene fra i går kveld. Nå har de ikke babycall i veska lengre, nå har de baby i armene i stedet
Jaja, frokost må jeg ha, egg, bacon, juice, te, vafler og lapper… jau, det er ikke til å motstå. Men nå må jeg komme meg avgårde….
Det ser lissom ut til at sykkelen står der og er litt sørgmodig, «og du som lot meg står ute i natt…heeelt aleiiine )
0830 er jeg klar, vrir rundt nøkkelen og det begynner å summe i dempere og bensinpumpe,(mye likt en stor lystbåt, med aggregater og hjelpemotorer) før jeg klemmer i vei, og Tigeren gjør det den liker best: Få løpe fritt på veien, men jeg tøyler den inn i retning….
Lindesnes selvsagt.
AAHH, Lindesnestur i mai, en tidlig morgen, helt aleine. DET er sjelefred og terapi, og jeg kjenner at jeg for en liten stund, ikke er forbanna på NOEN
Det var en rar følelse
Veien fra Lyngdal og ut til Lindesnes er fantastisk, den innbyr ikke til 200 km/t, men det er ei heller det jeg er på jakt etter. Fint flyt i svingene og kjøringen for øvrig er det viktigste.. på stedvis elendig asfalt (som selvsagt ikke er NOE problem for StorTiger’n) og stedvis på strøkent underlag.
Det er en aldeles blikkstille morgen, i alle fall enn så lenge. Alle steder er idylliske i fint vær, men utover her, tror jeg de ligger godt an til en pallplass
Er på Lindesnes før kl 09, tar selvsagt årets obligatoriske bilde (StorTigern’n har jo ikke vært her før)
En gang, i en ikke alt for fjern framtid, skal jeg kjøre herfra og nordover langs kysten til Nordkapp, og få med meg flere perler enn det fantes i skattekista til Kaptein Sabeltann.
Jeg gadd ikke ta turen opp til selve fyret, der har jeg vært med Ojda engang, been there, done that
Jeg ruslet litt rundt og kikket på de gamle tyskerbunkerne, før jeg cruiset tilbake til Spangereid.
Siden jeg ikke har noen plan, kjører jeg bortom og ser på Lindesnes Havshotel (fin plass) og bevilger meg en is i solveggen på bensinstasjonen på Spangereid.
Jeg har en herlig ro i kroppen, ingen plan, ingen krav, bare å svinge høyre eller venstre etter direkte-innfallsmetoden. (også kalt «Klyster-metoden»)
Så på med hjelmen, og retning Lyngdal igjen, stopper hist og her og knipser litt, er bortom og ser på en hytte og et småbruk som er til salgs, og bare koser meg
Det har visst sett bedre dager dette naustet
Jeg kjører NESTEN tilbake til Lyngdal, når jeg bestemmer meg for å prøve høyre i stedet for venstre, på en grusvei i retning Fleseland.
Der har jeg selvsagt aldri vært… lurer på åssen der ser ut??
Så «engage offroad modus» eller
grusveimodus BURDE det hete. Denne digre jernklumpen kalt Explorer skal aldri kjøres «offroad»
Det er flere veier som krysser hverandre nedi her. Jeg prøver litt ymse, og ender tidvis opp på terrassen og frokostbordet til folk som spiser frokosten ute i sola, (jaja, nesten da..innpå tunet i alle fall) og det er jo like flaut hver gang.
Men hovedruta er på ca 6,5 km og ser sånn ut på MyRouteApp
Ender opp på den veien jeg nylig kom fra, på veien fra Lindesnes.
Så jeg kjører tilbake samme vei jeg kom.
Nå er jeg ikke innom på tunet til folk, og ender opp nedpå asfalten igjen, videre ned noen svinger og ender opp i veikrysset nedenfor byggefeltet med utsikt over Rosfjord.
Her står det «Korshavn» i retning venstre, og dit er det 14km, jaja, der har jeg HELLER aldri vært, og om veien er like gøyal så er det jo en kjempetur.
Like gøyal var den nok ikke, i alle fall ikke like svingete og smal. Man ABSOLUTT verd turen, og jeg ser for meg at på Korshavn må det være mulig å få seg en is igjen…..
Det herlige morgenlyset er i ferd med å gi seg, men tilværelsen er fortsatt levelig, veien svinger seg gjennom edelløvskog og det facinerer meg alltid at disse sortene er litt seinere en bjørk og de tre sortene jeg er vant med hjemmefra Hardanger (vi har ikke mye edelløvskog der)
Det overrasker meg å finne en ganske flott bro her ute i havgapet, dette er jo ikke verdens navle, og det kan umulig bo særlig mye folk uti her…
Revøysundet heter det her, nok en sørlandsidyll, mulig det bor/har bodd noen rike fiskere eller redere uti her, som har kunnet være med å betale for en slik bro?
Vel framme på Korshavn finner jeg horder av tyske biler ved rorbuene, tydelig at det er turisme som er hovednæring uti her nå.
Og det er ikke så rart, jeg kunne lett lagt en uke og roet ned, på denne plassen.
Og butikken ligger som de alltid gjør på sånne plasser, helt nede på kaien. Jeg fortøyer StorTigern og kjøper det jeg kom for… iskrem.
Sandwich selvsagt, den evige klassikern som ALDRI kommer til å forsvinne.
Engang for mange år siden, da jeg var i førstegangstjeneste på Odderøya, var hele kokkekurset jeg var en del av, på fabrikkbesøk hos Hennig Olsen is i Kristiansand, fortalte omviseren at (leses med Kristiansanddialekt) «den da’n Sandwichen og Kroneisen ikke selger mer, da er det ikke lenger noe grunnlag for å ha iskremfabrikk i Kristiansand»
Snakk om folkets favoritt lizzom
Jeg har meg en stille stund og nyter SELVE sørlandsidyllen…
Iskrem på en benk i sola, lyden av en liten snekke som tøffer forbi, noen sørlendinger som prater i baggrunnen… og jeg har fortsatt ingen planer som strekker seg lengre enn fram til neste iskrem..
Okay, da hadde jeg vært i Korshavn… hva finner jeg på nå’a lizzom. Jeg ser det minker på bensinen, så jeg må i alle fall til Lyngdal og fylle… på Esso selvsagt, og noen av dere skjønner nok hvorfor jeg helst fyller på Esso. (neida… dama bak kassa er IKKE noe spes å se til
Etter at tanken er full, kjører jeg innom Ove’s Yamahasenter, og kjøper meg litt visirvask, og svinger bortom og titter litt hos Twin Thunder. Men med full Rukkabekledning og adventuresykkel utenfor, føler jeg at jeg stikker meg litt ut blant alle de skjeggete tøffingene med lommeboka i kjetting!
Rart det der.. med EN gang du kjøper deg en amerikansk cruiser, så får du lyst/behov for å ha lommeboka i kjetting, frynser her og der (ja på nervene også kanskje, hva vet vel jeg) samt å gå breibeint i boots mens du har solbriller på både ute OG inne. Uansett om sola skinner eller ei…
Og minst like rart…
Kjøper du GoldWing, får du UMIDDELBART behov for å spille både køntri og western ELLER danseband *fryser på ryggen når jeg sier det* på stereoen så alle i nærheten må lide for din elendige musikksmak, og kjøpe LEDlys her og LEDlys der, sette opp antenner og vimpler med sørstatsflagg
(når fikk GoldWing egentlig NOEN som helst med «Sørstatene i Amerika å gjøre???)
Men jeg… JEG er HELT normal, skjønner jeg, og ruller fornøyd på måfå inn til sentrum, tar en kald cola i hagen på Paulsens Hotel (må jo støtte dette konseptet litt åzzå) mens jeg trykker litt på google maps på mobilen min.
Er jeg ikke muligens bittelitt saltsjuk?? Jo, det kunne vært digg med noe skikkelig junk, så jeg setter PitStop gatekjøkken på vei mot Kvinesdal som destinasjon, og ruller ditover.
Det er ikke så langt, i rolig tempo og beina frampå motorbøylene kommer jeg fram på ca 15 min.
Helt aleine her i dag… du verden, her pleier det å yre med MC folk. Vel, helt aleine er jeg ikke, jeg ER jo på sørlandet, og en kar setter seg ned ved bordet mitt og begynner å spørre meg ut litt om Tigern, veivalg på sørlandet etc etc…
Jeg skjønner kjapt hva dette er, så jeg svarer kort, og når han avslører sitt egentlige oppdrag ber jeg ham høflig (men dog
meget bestemt) om å finne seg noen andre å forstyrre.
Han legger igjen en veibok med tittelen «Veien til Himmelen» og ønsker meg riktig god tur videre, før han sikter seg inn på en Harley som akkurat ruller inn på plassen. Tror ikke han fikk mer respons på sine gode råd der.
"Veien til Himmelen" liksom... jaja, han kunne jo ikke vite at jeg har livstidsmedlemskap på MyRouteApp.com
«Den Rettferdige og hyrden hans, som leder de svake gjennom mørkets dal»
En løvsteikburger kommer på bordet (som leserne nå veit.. jeg har ikke gassbrenneren til stormkjøkkenet med meg) og jeg tilfredstiller saltsuget mens jeg filosoferer på veien videre.
Ja ikke i selve Livet selvsagt, kun for i dag, det er jo blitt tidlig ettermiddag, og selv en slik fantastisk fridag vil jo tilslutt bli til kveld. Men ikke ennå…
Jeg har fått knotet ned en rute på GPSen, og den var omtrent slik (valgte de tynneste strekene på kartet)
Mellom punkt 4, og midtveis mellom punkt 5 og 6 er det grusdekke.
Fra PitStopen, kjører jeg noen få kilometer retning Kvinesdal på Fv 461, dette er gamle E39. SÅ svinger jeg opp til høyre, fortsatt på 461 retning Vemestad (punkt 3 og 4)
Dette var også en flott veibit. Ingen annen trafikk, og det er helt greit, for veien er smal som bare norske bygdeveier kan være.
Men svingete og fin asfalt åpner for litt gladgassing, for de som liker sånt, dog er det ikke mye å se på inni skogen her.
Ikke før man kommer frampå mot Vemestad og Lygnadalen, (der Rv43 går igjennom), der får man endelig utsyn, før nedkjøringen til dalen under. Noen hårnåler får man med seg, og deretter er man plutselig på Vemestad. Ca 100 mtr på Rv43 og så skal man ta av til Fv 554.
Men vent… akkurat her jeg skal ta av ligger en Jokerbutikk, kan hende de har en JokerMilf som selger iskrem her…??
Vel, en av to er jo ikke så verst
og jeg setter meg i solveggen en stund, og slafser nedpå en (hold deg fast) sandwich mens jeg slurper innpå en glasscola, mens jeg slår av en prat med en gammel kæll fra bygda. Jeg er jo normalt ganske sjenert
, men hyggelige bygdefolk får meg gjerne til å åpne litt opp.
Men, på tide å komme seg videre… blir så øltørst av all denne iskremen… hmmm, så jeg starter opp sykkelen, justerer litt i menyene, tillater dobbel hastighet på bakhjulet, samt ingen ABS samme sted, og legger avgårde.
Grusen begynner akkurat der ved butikken, rett opp en bratt bakke med løs grus, og påfølgende hårnåler oppigjennom skauen. Krevende nok for en amatør, med litt for tung sykkel og litt for glatte dekk.
Vel oppå heia, er det litt mer åpent enn den 461’en jeg nettopp kjørte fra Kvinesdalssida. Noen små innsjøer åpner jo opp, gårdbruks som er i drift er det flere av, samt en hel del småbruk som er fraflyttet eller brukt som fritidsbolig. Lett å kose seg oppover her i alle fall
Tilslutt er det asfalt igjen, og jeg forstår at det er slutt på morroa for i dag. I alle fall på løst underlag.
Disse supersvingete asfaltstiene er jo slett ikke så verst dem heller da, i alle fall ikke med de dekka jeg har på i dag, så jeg koser meg ned til E39 og videre på Fv575 tilbake til Lyngdal.
Røsker med meg et Pondus chips, og etpar kalde og skummende, og returerer til hotellet. Klokka er nesten 17, jeg hiver meg i dusjen, og lar vannet skylle unna støvet på utsida, og Hansa får ta unna det grøvste på innsida.
Den neste Hansaen inntaes på terrassen i selskap med Pondus og Jokke. Og som vanlig, jeg ler så jeg griner, folk titter nok litt skepisk opp i høyden der jeg sitter, men dem om det.
Ler du ikke av dette, har vi neppe mye å snakke om på en øde øy heller
Når min venn Hansa ikke har mer å gi, trekker jeg ned til baren, tar meg en godbit fra LB--- igjen.
Det blir en tre fire fra Lindesnes Brygghus, før jeg trekker over gata til den kinesiske restauranten der. De har dessverre ikke sjenkeløyve, men når jeg kjenner etter, er jeg visst susete nok allerede.
Så en cola og to går med, mens jeg skyfler innpå kinesisk biff med steikte nudler. Dette var neppe noe som Hellstrøm i vill begeistring ville slått stiften over, men godt nok for meg…. Driiitsulten som jeg var. Glemte rett og slett å ta bilde før jeg var ferdig,
Tilbake i kveldssola utenfor hotellet tar jeg enda ettpar kalde, og prater med to andre karer som er ute på to hjul i helga.
De kommer nordfra gjennom Telemark, egentlig fra Skiensdistriktet.
Vi utveksler noen rutetips, skryter av syklene våre, og har en generelt fin kveld, slik MCfolk gjerne har når de treffes over noen duggfriske.
Når sola går ned trekker vi inn, jeg skal bare opp på rommet å sile av potetene, når frk.Fryd ringer.
Legger meg på senga og prater… dvs hun prater.. jeg gjesper for det meste, jeg var jo våken før folkeskikken i morges.
Og der sovna jeg. Våkna rundt midnatt med mobilen på brystkassa, og gul i øya.
Kort fortalt.. dagen var over. Men FOR en deilig dag. Sovner momentant igjen, og våkner til……
Følg med i
Episode 3 - Hjemkomsten
Hadde du nå bare hatt vett til å kaste det vekk på øl i stede 
. Jeg har i stor grad "pendlet" mellom Stavanger og Lista det siste året, og kan bekrefte at det finnes utrolig mange morsomme mc-veier her i området; både langs kysten og ikke minst i indre strøk av Agder!