Kjære bloggen.
I går hadde jeg en lærerik tur til Son. Kjørte gamle Mossevei, svingte ut på E6 akkurat igjennom tunellen, og av mot Drøbak etterpå. Gamle veien mot Hvitsten, igjennom Hvitsten og til Son.
Rett etter at 30 sonen igjennom Hvitsten var opphevet, så kom det et oversiktlig dalsøkk med en liten sving i, glad for å være ferdig med 30 sonen, så vrir jeg på litt ekstra, ned i dalsøkket. Jeg var helt uforberedt på hvor godt man kjenner positiv G på motorsykkel! Kjenner følelsen i bil, men på motorsykkel må man mildt sagt spenne litt flere, og andre muskler fant jeg ut. Nesten så jeg skalla i styret
Hvordan folk orker runde etter runde på Nurburgring hvor det er mange partier med slike søkk skjønner jeg ikke, krever ihvertfall litt trening.
Etter Hvitsten så kom jeg inn på nylagt asfalt og herlige svinger. Veien var silkemyk som ... som... (
)ja den var slett. Jeg testet grepet og det satt som bare det, så jeg ga på.
I en sving så slipper først fremhjulet, og så bakhjulet, sykkelen rister det av seg, og det hele skjer så fort at jeg egentlig ikke rekker å reagere, med adrenalinet pumpene i øra kommer jeg rundt neste sving og skjønner
hvor fersk asfalten er.
Det står det en svensk tjej med stoppskilt midt i veien. Hun har kun på seg refleks-vest tanga, pilotbriller og høye støvletter. Jeg stopper sykkelen rett foran henne. Hun drar av seg brillene, og setter fantastiske blå øyne i meg og sier
"Tjäna grabben, jäg heter Jessica är sjutton år og har stora tuttar, du måste vänta med mej her ett tag"
Jeg skrur av motoren og svarer kjekt "Ok, er det lenge å vente? Rekker vi å bli bedre kjent i mellomtiden ?" Det begynner å spille 70-talls musikk.
Eh det forrige avsnittet er kanskje litt overdrevet, pga alt adrenalinet, det var ikke helt slik det skjedde
Men de holdt ihvertfall på å asfaltere, så det var sikkert noe søl fra noe av det som ødela veigrepet.
Fra brygga i Son
24 hours a day, 24 beers in a case. - Coincidence!?
