Hmmz, hva skal jeg begynne med da.. Heter Thomas og bor i et lite hus på en liten øy ved navn Sotra et lite stykke utenfor Bergen. Trives forsovidt godt som hus eier, er drit å liksom måtte gjøre noe med huset hele tiden men men. Satser på å få asfaltert i år, da det er seriøst ukult å drive å trille på sykkelen på grus (ikke alle som er like enig i motivene mine for å gjøre ting)
Utdannet elektriker og jobber i Sønnico offshore i Bergen, og reiser stort sett rundt i nordsjøen og skrur på systemer jeg ikke skjønner bæret av. Eller som nå er jeg på en flyte rigg som ligger til kai i Ølen av alle plasser.
Alltid hatt lyst å kjøre motorsykkel siden jeg var liten og så min første R-sykkel. Var nære på tidlig i 20 årene, men mellom familie som kne ba meg å la være og forsikrings selskaper som skremte vettet av meg så lot jeg det gå. Drev et par år med bil, herjet på med trimming, anlegg og det som verre var. Kjekt det, men fikk fremdeles vondt i magen hver gang jeg så en sykkel på veien.
Men så en sommer dag i 2010 smalt det, alt for mye prat om mc over alt. Tok en telefon til en kjøre skole for å forhøre meg litt om priser og andre praktiske ting, før jeg egentlig viste hva som hadde skjedd så var jeg meldt på intro kurs.
Etter som jeg aldri hadde kjørt noe på to hjul som gikk uten at jeg måtte trø så viste jeg ikke litt hva jeg hadde i vente. Men da jeg plutselig var på motorveien første kjøretimen innså jeg jo at dette var tingen for meg.
Det var en lang reise i grunn, gikk vel 3 måneder før det ble oppkjøring da jeg var mye vekke på jobb. I mellomtiden så begynte sykkel jakten samt jakten på et forsikrings selskap som ikke ville ha en måneds lønning for å forsikre meg. Etter mye, veldig mye leting og fortvilelse så endte jeg med en 1995 Kawasaki ZX6R og Unison forsikring veldig fornøyd med sykkelen. Håper egentlig at jeg slipper å finne ut om jeg er fornøyd med Unison.
(Røyke pause)
Hvor var jeg, ja jakten på lappen. 1 måned før oppkjøringen så sto sykkelen klar og ventet på meg, pusset og satt i boden og "øvde" (ikke videre stolt av det
) .Så kom dagen, gikk rett til helvete. Lang historie kort så lå jeg i forsterstilling i sengen i to dager
Så kom det 6 uker med ren pinelse, jobbet så mye som mulig for å slippe å måtte gå forbi sykkelen og sitte meg i bilen hver dag.Men så en strålende tirsdag i oktober gikk det veien, så et par uker senere var sesongen over
Men takket være 5 uker på jobb i Kina så gikk vente tiden fortere enn jeg fryktet
Ja, da var det vel ikke så mye mer jeg gadd å skrive i denne omgangen ( må jo være plenty vel?)
Avslutte med et bilde av frøkenen i huset som gjør det verdt å stå opp en gang på formiddagen
Har ingenting fast ;D Om jeg skal kalle meg rutinert er vel heller litt mer diskutabelt ;D
