En av de aller beste tingene ved å bo i Toscana, er at det fokuseres også på de små tingene. Det er nemlig ikke slik at man kan glemme detaljene og bare tenke på De Store Tingene. Livet er isteden summen av alle detaljene. En kopp kaffe er ikke bare en kopp kaffe, når du drikker den er den en del av livet ditt. Og dersom du mener livet ditt ikke skal ud ditt fulle og hele fokus, hva skal da ha ditt fulle og hele fokus? Så, derfor: Når man er til fjells, på 1.320 moh, har spist lunch, og ber om kaffe, da skal kaffe være laget med omhu. Ikke fordi kaffen i seg selv er så forbannet viktig, men gleden ved å få en kaffe som er laget med omhu. Han som står i baren sier:
La meg se - skal jeg lage en herlig kaffe til deg? Det er bare fire uker siden jeg drakk kaffe både på Vågå, på Gjendesheim og oppe p Valdresflya. Ingen av stedene var kaffen laget med andre enn Mattilsynet i tankene (hygienisk).
Sjekk den
crema på toppen av den kaffe der! Det er en glede å drikke den (uansett om man liker italiensk espresso eller ei); den er laget med omhu, med omtanke, og med fantastiske råvarer.
Her oppe på 1.320 meter har høsten kommet for fullt. Ikke sne og greier,
Det får være grenser. Men høstfarver.
Vi har spist lunch på Campo Cecina i fjellene ovenfor Carrara (hvor marmoren som er brukt på Operaen kommer fra). Du ser fjellstuen hvor vi spiste
her. Zoom skikkelig ut og skift til kart for å få forstå hvor det er.
Men, altså, Capa delle Famiglia og jeg er på en søndagstur. Vanligvis når jeg drar på tur så er jeg Kaptein om bord. Da er det stopp neste hele tiden, og det blir fort tatt hundre bilder i løpet av en tur. men når Capa delle Famiglia er med, da blir jeg degradert til Styrmann. Hun vil nemlig selv være Kaptein. Og kapteinen liker ikke å måtte gå av sykkelen i tide og utide. Hun vil kjøre, så vil hun spise en herlig lunch, og så vil hun kjøre hem igjen. Jeg skal sikkert ikke klage; Vi kjørte 235 km i dag.
Fordi jeg ikke var Kaptein ombord har jeg (nesten) ingen bilder fra selve turen. Den gikk altså fra den lille høyden vi bor på og ned på sletten. Derefter langs havet 60 km til Massa. Over høyden og ned til Carrara. Derfra opp, opp, opp. Tilbake kjørte vi ned, ned, ned, noen åser i Garfagnana, og derefter langs havet tilbake.
Jeg lover jeg skal komme tilbake efterhvert med informasjon om alle disse stedsnavnene efterhvert.
Helt til slutt: Dersom du blir sittende fast i en kø på motorveien en halvtimes tid, og køen går i gangfart (som er så fort at du ikke kan stenge motoren, men så sakte at du ikke får kjøling) da blir en 1150GS veldig, veldig varm.
Takk for oppmerksomheten!
[TaSK]
